Panikkangst er det lite hyggelige temaet i den tyske filmen Lykkelig i 24 timer, som til tross for historiens alvorlige natur forteller oppløftende om hvordan figurene takler problemet.
Innledningsvis forsøker filmen å være litt for lystig for å skape kontraster til den senere nedturen, men angstproblematikken skildres nyansert og sympatisk med Laura Tonke og Hans Löw i gode hovedroller.
Den har også nydelig nord-norsk natur som et viktig og forløsende element i handlingen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Forhold settes på prøve
Hedi (Laura Tonke) sliter på jobben. Hjemme får hun plutselig kraftig panikkangst, skildret i en sterk scene.
Ektemann Uli (Hans Löw) er maktesløst vitne til at hun går inn i en alvorlig depresjon, som setter forholdet deres på en alvorlig prøve.
Etter flere mislykkede forsøk på å rette opp hverdagens skjevheter, reiser de langt vekk sammen med sønnen Finn (Leander Nitsche) for å prøve og i det minste være lykkelige gjennom et helt døgn.
Som nevnt er filmens innledning mistenkelig lystig anlagt, nærmest som om regissør Sonja Heiss vil lure oss til å tro at dette er en lett og luftig komedie.
Tanken er nok at vi skal føle det ekstra godt når Hedi rammes av angsten, men helheten i historien ville sannsynligvis vært sterkere med en mer virkelighetsnær introduksjon av Hedis jobb- og familieliv.
Når det er sagt, takles angst-tematikken godt når den først inntreffer. Laura Tonke spiller overbevisende godt, både når Hedis sammenbrudd er et faktum, og når ettervirkningene begynner å bli tydelige.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tydelig kjærlighet
Kløften og konfliktene som oppstår mellom Hedi og Uli er kanskje en smule forutsigbare, men hovedfigurene spilles godt og nyansert av både Laura Tonke og Hans Löw, som virker som et innarbeidet og etablert par helt fra starten.
Kjærligheten mellom dem er tydelig, selv når historien er på sitt mørkeste.
Sønnen Finn spilles også fint av unge Leander Nitsche, som gjør det tydelig hvordan et barn påvirkes av en mors mentale tilstand.
Lykkelig i 24 timer er delvis innspilt i Nord-Norge. Hvordan familien havner der, skjer veldig brått og uventet, og hadde nok trengt en liten forklaring.
Men disse scenene, i nydelig, åpen natur, står i god kontrast til bylivet det aller meste av filmen foregår i.
Lykkelig i 24 timer gir ingen endelig avslutning på noe, men gjør det klart at Hedis angstproblemer er en pågående prosess.
Dermed blir dette en helt ålreit film, som forteller åpent og ærlig om et alvorlig og evig-aktuelt tema.
