Den franske filmen Min datter, min søster er et interessant drama med ekstrem islamisme som bakteppe, men med et nært og personlig fokus.
Den sier noe om hvilke ringvirkninger som oppstår når kulturer krasjer med hverandre, og hvilke konsekvenser det i ytterste fall kan få for en liten familie.
Filmen stiller spørsmål som den ikke svarer på, og er springende i tid og rom. Men skuespillet er godt, tematikken er interessant og avslutningen er nydelig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Radikalisert av kjæresten
16 år gamle Kelly (Iliana Zabeth) rømmer med sin muslimske kjæreste.
Faren Alain (François Damiens) og sønnen Georges (Finnegan Oldfield) bruker de neste årene på å lete etter henne.
Sporene tar dem gjennom farlige islamistiske miljøer i flere land, både i Europa og Midt-Østen, en jakt som skal koste dem mye.
LES: Anmeldelsen av Gods of Egypt
Filmens originaltittel er Les Cowboys. Innledningsvis ser vi Alain delta på en countryfestival, med stetsonhatt, linedance og det hele.
Kulturkrasjen blir desto større når denne brautende cowboyen må lete etter datteren blant islamister.
Det kommer tidlig frem at Kellys kanskje har blitt radikalisert av kjæresten, og Alain må derfor bevege seg gjennom lyssky miljøer som ikke har den mest velvillige innstillingen til ham. Disse kontrastene skildres godt i denne filmen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Noe uklar retning
François Damiens spiller godt som den innbitte faren med svært kort lunte, mens Finnegan Oldfield er en god motstand som den roligere og mer avbalanserte sønnen.
Det er ikke alltid like enkelt å forstå deres handlinger, men deres overliggende motivasjon om å finne datteren/søsteren er klokkeklar.
Den figuren jeg blir mest interessert i, er imidlertid Kelly. Hva drev henne til å bryte med alt det vestlige og inn i islamisen? Det får vi ikke svar på.
Regidebutant Thomas Bidegain (manusforfatter for flere av Jacques Audiards filmer) tar oss med på en reise som viser kulturkollisjoners ytterste konsekvenser.
Filmen har av og til en noe uklar retning, men henter seg godt inn i en nydelig avslutning.
Min datter, min søster er basert på elementer som man fra tid til annen hører om i nyhetsnotiser. Det er også en liten reise gjennom det siste tiårets alvorligste hendelser. Her refereres det til islamsk terror i både New York, Madrid og London.
Hadde filmen blitt laget etter det som har skjedd i Paris og Brussel det siste året, ville den kanskje konfrontert terror enda skarpere. Dette er likevel en aktuell film, med problemstillinger som dessverre ikke vil miste sin aktualitet i uoverskuelig fremtid.
