Helt siden annonseringen av spillet under E3-messa i 2013 har spillere ventet i spenning på Quantum Break.
Det finske spillstudioet Remedy Entertainment, som står bak Max Payne og Alan Wake, er gode historiefortellere. Og i Quantum Break forsøker de å kombinere ulike måter å fortelle en historie på til én multimedial opplevelse.
Remedy prøver å veve spill- og TV-serieformatet sammen. De får det ikke helt til, men de skal ha for forsøket, for Quantum Break er ikke bare et interessant eksperiment, men en ganske så underholdende opplevelse også.
Tiden kollapser
Quantum Break er en lek med tid og rom i en verden der selve tiden har brutt sammen.
Du spiller Jack Joyce, som blir en ufrivillig brikke i spillet når Paul Serene, grunnleggeren av det massive teknologiselskapet Monarch, får tiden til å kollapse i et fatalt tidsreiseeksperiment.
Det er Jacks bror Will som har laget selve tidsreisemaksinen som blir brukt, og nå er det opp til deg å redde både broren din og verden fra å gå under.
Manipulasjon av tid
Remedy fikk skytespill til å se ekstra heftig ut med sin «bullet time»-effekt i Max Payne-spillene, og når du nå kan manipulere tiden blir denne effekten tatt til et nytt nivå.
De har laget en spennende spillverden der tiden kollapser. Tiden hakker og lugger, fryser og spoler frem og tilbake. På grunn av det Jack ble utsatt for under Serenes eksperiment kan han imidlertid utøve en viss kontroll over kaoset som utfolder seg.
Han kan manipulere tiden, og kan blant annet fryse fiender fast i en tidsboble, sakke tiden ned slik at han kan løpe raskt fra sted til sted, lage skjold som stanser kuler og til og med lage en slags eksplosjon av tid du kan kaste mot fiender.
I tillegg til disse kreftene har du et knippe skytevåpen til rådighet, og det er når du klarer å kombinere bruken av våpen med tidskrefter at Quantum Break blir gøy.
Stilige kampsekvenser
For dette er ikke spillet der det lønner seg å ligge ventende i dekning mens du tar ut en og en fiende. Det er tydelig at spillet ikke er laget for dette, ikke bare fordi mekanikken for å gå i dekning er simpel og uten valgmuligheter, men fordi du i prinsippet tvinges ut av dekning hele tiden.
Det er til enhver til horder av fiender på plass i spillet, og de tråler spillverdenen på jakt deg og finner deg raskt hvis du blir sittende ett sted for lenge.
Derfor lønner det seg å komme deg ut i kampens hete. Stopp tiden mens du springer lynraskt mot en fiende og tar ham ut med et velplassert slag mot hodet. Send en tidsboble mot de to neste motstanderne og skyt slik at de blir pepret fulle når tiden starter opp igjen.
Det tok litt tid å komme inn i det, men det er når du spiller på denne måten av Quantum Break blir gøy. Det er utrolig underholdende å kaste seg ut i action på denne måten, og kampscenene ser samtidig vanvittig kule ut.
Ved noen anledninger kommer Jack til områder der kreftene hans ikke fungerer, og det er da man får merke den dårlige meknanikken for å gå i dekning. Jack kan nemlig ikke skyte mens han sitter nede og reiser seg opp hver gang du avfyrer et skudd. Dette er svært frustrerende når fiendene er mange og du er uten kreftene som kan beskytte deg.
Streit historie
Med skrekkspillet Alan Wake fra 2010 fikk Remedy virkelig vist at de er gode historiefortellere, og de utfordret spillformatets tradisjonelle dramaturgi ved å dele spillet inn i episoder. Det har de også gjort i Quantum Break, som består av fem akter, der hver akt har et dramaturgisk klimaks.
Historien er i seg selv ikke spesielt banebrytende. Vi har en fortelling om tidsreise der «the fabric of time» er ødelagt, og der den lille mannen i gata må stå opp mot et stort konglomerat som selvsagt har skyld i alt.
En slik historie er spennende og går aldri ut på dato, men måten historien fortelles er likevel mer interessant enn selve handlingen.
Anmeldelse: «Alan Wake» — Ikke for lettskremte sjeler.
Spennende valg
Remedy har laget fire live action TV-serie-episoder som flettes inn i spillets historie. Mellom spillets fem akter får vi se en episode på drøyt tjue minutter, og hva du foretar deg i spillet i forkant har direkte innvirkning på det som utspiller seg her.
Reglene for tidsreise i Quantum Break er at fortiden er satt i stein, mens fremtiden er foranderlig, slik at du kan påvirke fremtiden med valgene du tar.
En interessant tvist er at du på slutten av hver akt tar kontroll over spillets antagonist Paul Serene, og det er valgene du gjør her som får stor innvirkning på handlingen som utspiller seg siden.
Det var en fascinerende opplevelse å gå i Serenes sko, for når du spiller en rollefigur ønsker man automatisk å gjøre de valgene som er riktig for den figuren. Problemet var bare at det som var det beste for Serene ikke alltid var det beste for Jack.
På denne måten gir Remedy deg et mer menneskelig bilde av skurken som er den store, stygge ulven. Ved å spille som Serene får du samtidig sympati for ham, og det ga historien et ekstra lag jeg likte godt.
Forsøker å flytte grensene
Valgene du tar som Serene har altså påvirkning på hvordan handlingen i spillet og serien snor seg frem mot slutten. Likevel er ikke TV-serie-episodene og spillet vevd godt nok sammen.
Historien i episodene er ganske distansert fra det som skjer i spillet. Serien forteller hva som skjer andre steder mens du løper rundt som Jack, og episodene er spennende, men fordi handlingen er såpass todelt faller spenningskurven i fortellingen.
Små ting Jack finner i spillverdenen kan også skape ringvirkninger for fremtiden, og hver gang noe du har gjort i spillet påvirker handlingen lyser et ikon på skjermen. Problemet er at dette bare er småtteri som ikke har noen innvirkning på det store bildet, det er kun valgene du tar som Serene som har noen reell innvirkning på hvordan hovedhistorien utspiller seg.
Likevel så lar jeg meg imponere av hva Remedy Entertainment har gjort med Quantum Break. Jeg liker at de forsøker å flytte grensene for hvordan man spiller spill.
Og selv om spillet kanskje ikke levert opp til de skyhøye forventningene som har bygd seg opp siden det først ble annonsert, er Quantum Break en god og tidvis spektakulær spillopplevelse.
