De fleste er sikkert enige i at Ricky Gervais er en morsom komiker. Men også han presterer av og til under pari, og Netflix-filmen Special Correspondents er et slikt tilfelle.
Dette er rett og slett et dårlig stykke arbeid, med en uengasjerende handling som snegler seg avgårde, personkjemi som ikke fungerer og et merkbart lavbudsjettspreg over hele linja.
Historien i Special Correspondents har potensial til noe morsomt, men Gervais benytter ikke sjansene til å skape hverken vittig humor eller spennende handling, slik at filmen dessverre fremstår som lettvint latskap.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Leverer falske rapporter
Reporteren Frank Bonneville (Eric Bana) og teknikeren Ian Finch (Ricky Gervais) skal til Ecuador for å dekke et opprør for radiokanalen 365 News, men mister både pass, penger og billetter før de kommer til flyplassen.
I stedet for å innrømme blunderen, går de i dekning over en restaurant på den andre siden av gata for radiostasjonen i New York, og leverer falske rapporter med dramatiske lydeffekter.
Situasjonen tilspisser seg, og setter de to radiokollegaene i et vanskelig dilemma.
LES: Anmeldelsen av Captain America: Civil War
Eric Bana spiller altså en stjernereporter som i starten av filmen får applaus når han kommer inn i redaksjonen etter en elendig direkterapport som aldri ville gått på lufta i det virkelige liv.
Det er lett å se (i alle fall for meg) at filmen ikke forholder seg til hvordan radiofolk faktisk jobber, hverken måten rapporter leveres på, hvordan de utarbeides, hvordan en radiosending produseres, eller at en korrespondent i det hele tatt må ha med seg en tekniker på tur, så lenge alle rapporter kan leveres over telefon.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Burde gitt bransjen en på tygga
Hele opplegget virker utdatert og gammeldags, til tross for at handlingen ser ut til å utspille seg i nåtid. Men det spiller kanskje mindre rolle for brorparten av filmens publikum, som tross alt ikke jobber med radio.
Verre er det at personkonfliktene i filmen er bleike og halvhjertede, både forholdet mellom Bonneville og sjefen Mallard (Kevin Pollak), Finch sitt forhold til kona Eleanor (Vera Farmiga), og flørten han har med radiokollegaen Claire Maddox (Kelly McDonald).
Dette er kjedelige figurer som ikke fenger, verken hverandre eller oss som ser på dem.
LES: Anmeldelsen av Lykkelig i 24 timer
Skal man gi filmen litt skryt, må det være for skråblikket på moderne samlebåndsjournalistikk, der reportere avlegger tomme rapporter uten særlig innhold, og der løse rykter presenteres som faktiske nyheter.
Men Ricky Gervais, som både har skrevet og regissert filmen, er åpenbart fornøyd med å bare pirke litt i dette, mens han egentlig burde ha benyttet anledningen til å gi bransjen en på tygga.
Istedet spanderes det mer tid på ekteskapet med Eleanor, som ikke på noe tidspunkt har noe virkelig over seg, og flørten med Claire, som det bare hintes til på en mild og ufarlig måte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Special Correspondents er basert på den franske filmen Envoyés très spéciaux fra 2009, som ble en suksess i hjemlandet.
Ricky Gervais sin nyinnspilling er dessverre ett av hans mindre vellykkede prosjekter, og passer til nød i sofakroken hvis du ikke bryr deg for mye om hva du ser på.
Men selv da er det åpenbart at Special Correspondents er veldig lite spesiell.
