Melissa McCarthy er tilbake i nok en helsprø komedie med drøye vitser, frekke replikker og vulgære kroppsstillinger.
Denne gangen er det ikke like morsomt som det kan være når McCarthy er på ferde, for The Boss lider under et halvdårlig manus med altfor mange platte spøker. Men filmen er likevel akkurat passe artig til at den kan passe som tanketom unerholdning på en sliten søndag.
Vil tjene seg rik på kakesalg
McCarthy spiller Michelle Darnell, den 47. Rikeste kvinnen i USA, som har bygd seg en formue som substitutt for familien hun aldri fikk som barnehjemsbarn.
Michelle er supersuksessfull helt til hun går på en innsidehandelsmell, havner i fengsel og mister alt hun har av verdi.
Når hun har sona ferdig dommen for sin «white collar crime» eier hun ikke nåla i veggen, og oppsøker Claire (Kristen Bell), sin tidligere assistent, for å få hjelp til å komme seg på beina igjen. Det ender opp i en absurd plan om å starte opp et nytt imperium bygd på kakesalg fra små speiderjenter.
Ypper til slåsskamp mot småjenter
The Boss er med andre ord en og en halv time med tull og sprøyt, full av billig slapstick og klisjéfulle sluttpoeng. Men, for det er et men her, filmen er likevel ganske artig. Av og til.
The Boss er på sitt beste når replikkene som leveres er improviserte, og McCarthy er morsom når hun klatrer oppover på drøyhetsskalaen.
I kjent McCarthy-stil er Melissa en såkalt trivelig drittsekk, og jo frekkere hun er, jo artigere er det selvfølgelig.
Filmen har flere morsomme scener, som for eksempel når Melissa ypper til slåsskamp med en rivaliserende speidergruppe og ender opp med å banke opp en haug med småjenter. Claires datter Rachel (Ella Anderson) er også et frisk innslag av barnslig ærlighet (som ofte kan forveksles med frekkhet) som fungerer godt.
Passer best i sofaen
Kristen Bell er det svakeste leddet i The Boss fordi hun gjør en svært flat figur. Ikke at manuset låner noe dybde til rollefiguren, men Bell spiller Claire med en ukarakteristisk mangel på karisma som gjør henne enda mindre interessant.
Det er Melissa McCarthy som er draplasteret her, og som gjør at du får deg en latter og trekker på smilebåndet underveis.
Det går an å flire godt av denne filmen på en bakfull søndag, men den gjør seg nok best fra sofakroken fremfor i kinosalen.
