Henrik Martin Dahlsbakken (27) er for tiden Norges mest produktive filmskaper. I løpet av 2016 leverer han spillefilmene Sensommer og Cave, samt kortfilmen Takk for turen. Dette er uvanlig mye, men selv mener han at det er litt tilfeldig.
– Sensommer ble filmet i Frankrike sommeren 2014, så det er snart to år siden. Og så gjorde jeg Takk for turen i mellomtiden, vinteren 2015, bare to uker etter premieren på Å vende tilbake, som var min første spillefilm. Og så gjorde jeg Cave over en større periode, fra høsten til nå på vårparten.
– Det er litt tilfeldig at det kommer så mange på samme tid, men jeg har et høyt produksjonsnivå. Det er sånn jeg liker å jobbe. Jeg må liksom gjøre det når jeg føler meg klar for det, når jeg har momentum og alt er rigget klart. Å holde seg i gang har alltid vært veldig viktig og riktig for meg, sier Dahlsbakken.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Håper å holde på sulten
– Er du ung og sulten i forhold til de eldre og mer etablerte?
– Jeg er kanskje det. Jeg håper jeg kan opprettholde den sulten i lang tid fremover, ikke bare når jeg er ung, men når jeg blir eldre, også. Jeg tror det er litt avhengig av hvilken type du er og hvordan du best jobber. Folk er forskjellige og jeg er en veldig produktiv type. Ikke spesielt rastløs, det handler ikke om å gjøre mest mulig på kortest mulig tid, jeg jobber hardt for at ting skal bli bra, fremhever Dahlsbakken.
– Men jeg lengter alltid tilbake til opptak og produksjon, fordi det er noe spesielt med den prosessen for meg. Det å jobbe med de folkene jeg jobber med, fast hver gang, og det å fortelle historier i filmmediet, er noe jeg elsker over alt i verden. Den gleden bringer meg tilbake hver gang, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Liker å fortelle voksne historier
Debutfilmen Å vende tilbake handlet om to brødre på leting etter sin far, en offiser som har kommet hjem fra Afghanistan. Den nye spillefilmen Sensommer handler om en eldre dame som får et uventet besøk i sitt franske hus. Kortfilmen Takk for turen handler om et homofilt par på vei mot slutten. Tross sin unge alder, liker Henrik Martin Dahlsbakken å fortelle voksne historier.
– Jeg har alltid laget seriøse filmer. Jeg lagde en film som het Tiden imellom da var jeg 16-17 år gammel, om holocaust og andre verdenskrig i Norge.
– Jeg er samfunnsengasjert og liker historier vi mennesker kanskje ikke er så glad i å snakke om. Jeg har alltid vært opptatt av tabubelagte temaer, bryte med normen og ta opp ting som angår oss alle, men som det ikke er så populært å snakke om.
– Jeg har ikke noe prosjekt om å være en samfunnsdebattant eller bare fortelle historier med en moralsk eller etisk viktig verdi. Filmen Cave, som kommer til høsten, er en helt annen sak, og det kommer filmer som bryter med mønsteret jeg har hatt hittil, men det kombinerer det smale og kunstneriske med litt mer sjangerbevisste og kommersielle filmer. Jeg håper å kunne gjøre begge deler, sier Dahlsbakken.
LES: Anmeldelsen av Kollektivet
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Likhetstrekk mellom filmene
Kortfilmen Takk for turen vises som forfilm foran Sensommer i flere norske byer. Regissøren mener de har noen paralleller som gjør at de passer sammen.
– De er veldig ulike i form og innhold. Takk for turen er på en måte mer feelgood, mens Sensommer er mørkere og mer spenningsbasert. Men det er eldre mennesker i hovedrollene, en kvinne i Sensommer og to menn i Takk for turen.
– Det handler om alderdom og livsvalg og det handler om å forsone seg med det livet man har levd og ta et oppgjør med fortiden. Så de har likhetstrekk der, er ellers veldig ulike, men utfyller hverandre på en fin og interessant måte.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Vil fortsette som regissør
Når 2016 er over, vil Henrik Martin Dahlsbakken altså ha levert to spillefilmer og én kortfilm på under ett år, en svært høy produktivitet i moderne norsk film. Og 27-åringen har ikke tenkt å gi seg. Det er regissør han skal være fremover.
– Ja, det er det, altså. Så lenge jeg holder ut med det, og så lenge jeg har det moro, så kommer jeg til å gjøre det. Det er ingenting som kan stoppe meg. Om jeg så må bruke iPhone for å lage film, så skal jeg få det til, ler Dahlsbakken.
– Jeg har mange historier som jeg brenner for og sitter inne med, som jeg har lyst til å fortelle og dele med folk, så jeg tenker å fortsette med det en god stund fremover!