Tom Hanks klarer å kanalisere litt av sin indre Bill Murray, og er både morsom, malplassert og full på hotell i A Hologram for the King.
Filmen, som er basert på boka med samme navn, viser glimt av visuell oppfinnsomhet og er en fornøyelig fortelling om en tidligere storselger fra USA som må til Saudi-Arabia for å berge karrieren.
Ambisjonsnivået er imponerende i en film hvor den tyske regissør Tom Tykwer forsøker å både være leken, refsende og skildrende, men selv ikke Tom Hanks gode prestasjon klarer å holde filmens etter hvert sprikende toner i harmoni.
Her får vi litt samfunnskritikk, litt kulturkrasjhumor, litt midtlivskrise, litt fortvilelse, litt bromance og en liten kjærlighetshistorie, men det er kun den sistnevnte som virkelig fester seg.
ANMELDELSE: Istid: På kollisjonskurs – Armageddon i slapstickversjon
Ørkenforviklinger
Alan (Tom Hanks) har hatt bedre dager. Den tidligere selgersuksessen er upopulær hos ekskona, upopulær fordi han solgte unna en amerikansk hjørnesteinsbedrift til Kina og han har måttet be datteren ta seg en studiepause på grunn av pengemangel.
Men lykken kan snu da Alan får muligheten til å selge et nytt hologrambasert kommunikasjonsprogram til kongen av Saudia Arabia.
Problemet er bare at kongen lar vente på seg. Og byen hvor systemet skal brukes er ikke bygd ennå. Og Alans kontakt er aldri på kontoret. Og jetlaget sitter såpass i kroppen at han forsover seg hver bidige dag.
ANMELDELSE: The Legend of Tarzan – For mye neve, for lite hjerte
Disse forviklingene legger et rikt grunnlag for en småsort komedie som bruker kulturforskjellene mellom øst og vest som et smart spillebrett for flere gode sideplott.
Spesielt forholdet Alan utvikler til sin guide og fikser Yousef (Alexander Black) er tettpakket med artige livsbetraktninger.
Og Tom Hanks får brukt både sin sjarm og komiske timing, sammen med en overraskende direkte sårhet, i en rekke lett absurde situasjoner i det han innser at ventetiden i Midtøsten kan bli lang.
Finner ikke helt balansen
A Hologram for the King er en film som maler et poengtert bilde av et fasadefokusert Saudi-Arabia. Filmen sneier også innom hvor stor kontrasten mellom forsiden og baksiden kan være i et land som velter i rikdom, men som ikke akkurat deler godene med dem som bygger luksusen.
Regissør Tom Tykwers faste fotograf Frank Griebe (Løp, Lola, løp og Cloud Atlas) gjør en utmerket jobb med både fargesterke naturbilder og en rekke kjappe komposisjoner som beskriver den gjentagende dagrytmen som preger Alans første del av oppholdet.
Det er i dramaturgien og toneskiftene filmen er svakest. Med unntak av en søt og fint fortalt kjærlighetshistorie, er det ingen av de øvrige handlingstrådene som får forløst sitt potensial.
Alan og Yousefs vennskap forlates etter å ha blitt godt oppbygd gjennom både dialoger og opplevelser. Og filmens innledende hovedhistorie om teknologisalg til kongen av Saudi-Arabia mister energi et sted mellom Alans skyldfølelse overfor sin datter og en mystisk kul som dukker opp på ryggen hans.
LES: Topp 5 filmer med Tom Hanks
Jeg har ikke lest boken som filmen er basert på, men det virker som om Tykwer forsøker å presse litt for mye inn i sin film. Alle historien henger sammen, men de svinger dårlig til tider.
Glimtene av en dypere samfunnskritikk kommer heller ikke ordentlig igjennom. Plutselige drypp av tungt drama kjennes unaturlig i filmens ellers lettbente stil. A Hologram for the King treffer tonalt bedre som høflig kulturkrasjkomikk om alkoholvaner og merkelig kontortid, enn den makter å gjøre som treffende og avslørende drama om arroganse og de slavelignende arbeidsforholdene i Saudi-Arabia.
Tom Hanks gjør likevel dette til en underholdende og interessant film. Jeg har sjeldent sett han nærme seg en såpass mørk og fortapt rollefigur. Og her viser han glimt av sider som åpner opp for at 60-åringens gyldne skuespillerår kan romme mer enn bare hjertevarme og veltalende hedersmenn.
