Everybody Wants Some!! er regissør Richard Linklaters spirituelle oppfølger til sin egen knallfilm Dazed and Confused (1993), som skildret en ungdomsgjengs siste skoledag i 1976.
Nå er handlingen lagt til sensommeren 1980, der vi møter en gjeng studenter i dagene før semesterstart på college.
Dette er en film med skyhøy nostalgifaktor, mye fest og moro med fargerike figurer og en sprek skildring av ungdomsliv i en tid som tilsynelatende var preget av naiv uskyld.
Everybody Wants Some!! minner i blant om klassiske high school- og collegekomedier som Deltagjengen, Fast Times at Ridgemont High og Skulk med stil, men mest av alt vekkes assosiasjonene til Linklaters egen Dazed and Confused.
Og dette er slett ikke et dårlig knippe filmer å kunne sammenligne seg med!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Fest, fyll og moro!
Vi opplever handlingen gjennom Jake (Blake Jenner), som kommer til colleget der han skal bo i et hus utenfor campusen sammen med resten av skolens baseball-lag, blant andre Roper (Ryan Guzman), McReynolds (Tyler Hoechlin) og Finnegan (Glen Powell).
Dagene før semesterstart tilbringes uten tilsyn av voksne, der guttene har fritt spillerom til fest, fyll, moro og nærkontakt med jenter. Tittelen Everybody Wants Some!! er hentet fra ei låt av Van Halen, som selvsagt er med på soundtracket – og du kan jo bare tenke deg hva dette «some» er.
Ja, figurene har et aktivt fokus på sex, og filmen skildrer dette utelukkende som en positiv jakt på hyggelige opplevelser, i en tid med et tilsynelatende mer avslappet forhold til kjønnsdrift.
LES: Anmeldelsen av Jason Bourne
Det store persongalleriet er rikholdig, med klart definerte figurer som utfyller hverandre med ulike funksjoner. Filmens estetikk er førsteklasses. Tidskoloritten sitter som ei kule.
Linklater forteller historien med et filmspråk som ligner på måten man skjøt filmer på rundt 1980, både når det gjelder fargepallett, kamerabruk og klipperytme.
Musikken er særdeles viktig, og det fete lydsporet er full av toner som tidfester historien fortreffelig.
Det glipper riktignok når Foreigners Urgent spilles på en fest, ett år før den faktisk ble utgitt. Flisespikkeri, ja – men litt dumt at Linklater har latt denne blemma passere.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Enkelte sekvenser på tomgang
Richard Linklaters filmer er alltid fulle av interessant og poengtert dialog, noe som også er tilfellet med Everybody Wants Some!!
På overflaten kan dette virke som en grunn partyfilm, men bakenfor ligger et alvor i skjæringspunktet mellom ungdomsliv og voksenliv, som også var en del av tematikken i Linklaters fantastiske Boyhood.
Everybody Wants Some!! er langt lettere i steget, har mindre emosjonell slagkraft, men er en desto mer humoristisk skildring av ungdomslivets lysere utfordringer.
Filmen overskrider så vidt den perfekte spilletiden, slik at enkelte sekvenser går litt på tomgang, men det er også den skarpeste kritikken jeg er i stand til å komme med, i tillegg til Foreigner-blemma.
Derfor er det lett å gi en uforbeholden anbefaling til Everybody Wants Some!!
