Matt Damon gjør et velkomment comeback som Jason Bourne i filmen som heter det samme som figuren.
Han er et sentralt midtpunkt i en tettpakket og actionmettet historie, som riktignok må finne seg i å rangeres under film 2 og 3 i serien, men som likevel har den intense handlingen og den trykkende atmosfæren som gjør Jason Bourne-filmene til effektiv underholdning.
Man sitter av og til med en følelse av at sitronen skvises for sine siste dråper, men samtidig gis det inntrykk av at denne serien kan pågå så lenge Matt Damon orker.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Utmattende tempo
Etter å ha vært plaget av hukommelsestap gjennom flere filmer, husker nå ex-agenten Jason Bourne (Matt Damon) så godt som alt.
Han blir sporet opp av sin tidligere kollega Nicki Parsons (Julia Stiles), som har mer informasjon om Bournes fortid og CIAs lysskye fremtidsplaner.
Dermed får de igjen CIA etter seg, nå representert ved direktør Dewey (Tommy Lee Jones), agenten Heather Lee (Alicia Vikander) og en snikskytter (Vincent Cassel).
Denne jakta beveger seg i et utmattende tempo via flere byer som Reykjavik, Roma, Berlin, London og Las Vegas.
LES: Anmeldelsen av Ghostbusters
Regissør Paul Greengrass var også mannen bak Gåten Jason Bourne (2004) og Jason Bournes ultimatum (2007), henholdsvis film 2 og 3 i serien, som fremdeles er de beste.
I den nye filmen gir han oss mer av det samme og viderefører det effektive filmspråket med begrenset dialog, harde nærkamper, intense forfølgelsesscener, både til fots og bak ratt, alt skildret med epileptisk kameraføring, taktfast orkestermusikk og lynkjapp klipping.
Actionsekvensene er rotfestet i virkelighetens fysiske lover, og er dyktig utført uten merkbar bruk av dataanimasjon, men med merkbar bruk av dyktige stuntmenn og stuntkvinner. Filmens figurer får ikke tid og rom til å bli mer enn omriss, men fungerer greit etter sine forutsetninger.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Brukbar actionhelt
Et tegn på at filmen beveger seg i vår samtid, er at figurene ofte er hensatt til å stirre på dataskjermer. Svært ofte drives handlingen fremover av noe som skjer på en skjerm, enten det er informasjon fra databaser eller direktebilder fra overvåkningskameraer.
Storebror har aldri sett deg så grundig som i denne filmen, der CIA har tilgang til alle verdens sikkerhetskameraer, med gjenkjenningsprogrammer som gjør at ingen kan gjemme seg særlig lenge.
Enkelte av metodene som benyttes her er i overkant usannsynlige, men Edward Snowdens avsløringer har fortalt oss at denne filmens overvåkningsteknologi ikke nødvendigvis er fri fantasi.
Likevel gjør denne skjermtittingen enkelte av figurene litt passive og kjedelige, i hvert fall til de flytter seg ut i felten.
LES: Anmeldelsen av Lights Out
Matt Damon har ikke glemt sine Jason Bourne-kunster på de 9 årene siden forrige gang han spilte figuren. Han er fremdeles en brukbar actionhelt med et menneskelig tilsnitt.
Vi tror på Bournes ønske om å leve i fred, men filmen skildrer godt og troverdig hvordan dette kanskje ligger utenfor hans natur.
Jason Bourne blir derfor en tilfredsstillende actionfilm som tenner på de fleste pluggene, og har samtidig en liten utvikling av tittelfiguren som holder ham interessant og relevant.
Dette er fremdeles en fengende filmserie, selv om nyhetens interesse har lagt seg.
