Den spanske filmen Truman handler kort sagt om livet og døden. Hvordan noen klynger seg til det ene, mens andre forsoner seg med det andre.
Det er et vakkert drama med gode skuespillerprestasjoner, og en tone som aldri sklir ut i det melodramatiske.
Regissør Cesc Gay, som også har skrevet manuset sammen med Tomàs Aragay, skildrer begivenhetene innenfor et avmålt og troverdig følelsesspekter. Overdrivelser trengs ikke, for tematikken er sterk nok i seg selv.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Besøker kreftsyk venn
Tomás (Javier Cámara) drar fra Canada til Spania for å tilbringe 4 dager sammen med sin kreftsyke venn Julián (Ricardo Darín).
Han har bestemt seg for å avslutte behandlingen og la sykdommen gå sin gang, men Tomás håper å kunne overtale Julián til å fortsette.
Over de neste dagene får begge satt både liv og død i perspektiv, med Juliáns hund Truman som ett av elementene.
LES: Anmeldelsen av Everybody Wants Some!!
Anslaget setter tonen for et rolig, lavmælt drama uten unødvendig staffasje. Helt fra Tomás og Julián møtes, får man følelsen av at de virkelig er to gode, gamle venner med et sterkt bånd og en felles fortid.
Javier Cámara og Ricardo Darín lykkes i samspillet, med en udiskutabel kjemi som føles verken kunstig eller anstrengt.
Samtidig som de fører et felles, inneforstått språk, får man også følelsen av at det er noe usagt mellom dem som gir historien dramatikk og dynamikk.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Respekt for figurene
Hunden Truman blir etter hvert en faktor i handlingen, og blir kanskje det sentrale symbolet på hva Julián er nødt til å tenke på når han forbereder seg på døden.
Det er ikke veldig vanskelig å forestille seg hvor historien er på vei hen. Men selv om visse elementer er forutsigbare, fortelles historien med takt og tone og respekt for figurene.
Truman er et godt fortalt drama med flinke skuespillere og en interessant tematikk rundt store spørsmål som forsoning med det som har vært og forberedelser på det som skal komme.
