Historien om Ben-Hur er fortalt flere ganger på film. Mest kjent er den storslåtte stumfilmen fra 1925 og den episke Charlton Heston-versjonen fra 1959.
Den russiske regissøren Timur Bekmambetov (Night Watch, Day Watch, Wanted) syntes vi trengte en ny versjon. Hans Ben-Hur har noen sterke visuelle kvaliteter, men historiefortellingen er svak og uengasjerende.
Skuespillerne er av vekslende format, med Jack Huston som en glatt og pregløs Judah Ben-Hur i sentrum. Det er alt for lite å bry seg om her til at 2016-utgaven av Ben-Hur blir stort mer enn noen pene actionscener.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Sverger på å ta hevn
Filmen har det samme rammeverket som den kjente 1959-filmen, begge basert på romanen av Lew Wallace fra 1880. Handlinga foregår i Jesu tid i Jerusalem.
Adelsmannen Judah Ben-Hur (Jack Huston) blir uskyldig dømt av sin romerske adoptivbror Messala (Toby Kebbell). Han blir satt i slaveri på et romersk skip, men unnslipper etter et stort sjøslag mot grekerne.
Han sverger på å ta hevn, og muligheten kommer i form av et spektakulært løp med hest og vogn. Det blir ikke bare et oppgjør mellom brødre, men også mellom jøder og romere.
Anmeldelse: Cave – ganske spennende og klaustrofobisk
Ben-Hur er to timer lang, men forsøker å presse inn en historie som egentlig er mye lenger. Derfor blir flere sekvenser fortalt veldig kjapt, uten pusterom og med dialog i nærmest stikkordsform.
Filmen redigeres iblant for raskt for nyanserte følelser og stemninger. Figurene er veldig sinte eller veldig glade eller veldig redde. Sinnstilstander skrus av og på.
Timur Bekmambetov er veldig god på det visuelle, men figurskildringer er nok ikke hans sterkeste felt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ujevn filmopplevelse
1959-utgaven av Ben-Hur er kjent for sitt spektakulære klimaks, nemlig det store løpet med hest og vogn.
Her er faktisk 2016-versjonen slett ingen sinke, med (stort sett) virkelige hester, heftige effekter, tøff kamerabruk og effektiv redigering.
Også tidligere i filmen, når Ben-Hur er galleislave i et sjøslag, viser Bekmambetov sin styrke med en god miks av praktiske og digitale effekter.
Skal man først sammenligne, er likevel 1959-utgavens løp en langt mer imponerende prestasjon, med datidens teknologi og muligheter.
Anmeldelse: Nerve – tar internettliv og delekultur på kornet
Ben-Hur anno 2016 er en svært ujevn filmopplevelse, der innholdet ikke holder et like sterkt nivå som det visuelle.
Det gnistrer aldri i samspillet mellom Jack Huston og Toby Kebbell. Selv Morgan Freeman har en kjedelig dag på jobben som Ilderim, som også er filmens unødvendige fortellerstemme.
Det er kanskje modig av Timur Bekmambetov å tørre å lage en ny versjon av en film mange oppfatter som en klassiker, men Ben-Hur forteller for mye historie på for kort tid, og har ikke skuespillere av den rette sorten til å levendegjøre figurene godt nok på lerretet.
Dette er et sjelløst spetakkel som raskt vil glemmes.
