Tenk at det er 12 år siden forrige gang Renée Zellweger gjorde rollen som den surrete og smågale, men sjarmerende Bridget Jones.
Siden den gang har Bridget rukket å bli 43, Zellweger 47 og Colin Firth hele 56 år gammel. Men den lune humoren, og Zellwegers komiske timing har ikke gått ut på dato av den grunn.
Bridget Jones’ Baby: Alle gode ting er tre er nemlig et overraskende trivelig og morsomt gjensyn med vår tullete, dagbokskrivende venninne.
To menn og en baby
Bridget har blitt tynnere og mer suksessfull i arbeidslivet siden sist, men i kjærlighetslivet har hun møtt veggen nok en gang. Det er slutt med Mr. Darcy, og skjørtejegeren Daniel har forsvunnet i en flykrasj.
Når hun en dag møter den amerikanske kjekkasen Jack på en musikkfestival, får hun imidlertid fart på sakene igjen. To one-night stands senere, med henholdsvis Jack og sin gamle kjæreste, så er Bridget gravid. Problemet er bare at hun ikke vet hvem faren er.
Og hvem vil hun ha som far til sitt ufødte barn? Jack, som hun passer perfekt sammen med? Eller Mark, som hun aldri har sluttet å elske, men som det egentlig aldri funka helt med?
Fremdeles trivelig
Det er ingen tvil om at forfatter Helen Fielding koker suppe på gammel spiker med Bridget Jones’ Baby. Nok en gang er vår klønete heltinne på jakt etter en mann å dele livet med, og nok en gang tar hun dårlige avgjørelser som kludrer det til for henne.
Men selv om Bridget Jones’ Baby baserer seg på resirkulert materiale så koste jeg meg med filmen. Det er trivelig å se Zellweger og Firth tilbake i sine gamle roller, McDreamy passer fint inn i trekantdramaet som utspiller seg, og de tre har en god dynamikk sammen.
Andre nye rollefigurer gir også filmserien et friskt pust. Sarah Solemani er morsom som Bridgets vågale venninne Miranda, og Emma Thompson, som også er med på manussiden, gjør en strålende figur som livstrøtt fødselslege.
Men best av alle er fortsatt Renée Zellweger. Bridget er fremdeles en artig dame å henge med – i hvert fall for deg som elsker originalen fra 2001.
