Marvels samarbeid med Netflix ruller og går, og nå er vi kommet til den tredje av seks superheltserier som er på vei.
Mike Colter gjorde en god figur som den hardtslående bartenderen Luke Cage i fjorårets Jessica Jones. Når har han altså tittelrollen serien som forteller om hvordan Cage går fra motvillig supermenneske til stolt beskytter av menneskene i New Yorks Harlem.
Luke Cage er en seig serie med sterke film noir-elementer som gjør den visuelt interessant å se på. Og selv om historien utfolder seg i et sakte tempo, er det spennende å følge utviklingen.
ANMELDELSE «Jessica Jones» – En hardtslående, rå heltinne
Fra Hell’s Kitchen til Harlem
Det lønner seg å ha sett både Jessica Jones og begge sesongene av Daredevil før du ser Luke Cage. Serien står på egne ben, men det kommer små referanser til de to foregående seriene underveis.
Vi plukker opp tråden en stund etter handlingen i Jessica Jones, og Luke har flyttet fra Hell’s Kitchen til Harlem der han prøver å komme seg på beina.
Han jobber som ryddegutt hos den lokale barbereren Pop, spilt av Frankie Faison (The Wire, Banshee), på dagen. På natta tar han oppvasken på klubben Harlem’s Paradise, som eies av gangsteren Cornell «Cottonmouth» Stokes.
Luke holder en lav profil og vil helst bare leve livet sitt i fred, uten at noen får vite om hans enorme styrke og skuddsikre hud. Men når noen lokale tenåringsgutter ender opp drept, blir han etter hvert overbevist om at han må bruke evnene sine til å hjelpe menneskene i Harlem.
https://www.youtube.com/watch?v=snJ-nRgx8o0
Den motvillige helten
Tempoet i Luke Cage er sakte. Serieskaperne bruker god tid på å sette oss inn i hvem de forskjellige rollefigurene er, og hvorfor de har blitt som de har blitt.
Serien handler mye om hva som gjør Luke til helt, hvorfor han ikke ønsker å være en og hva som gjør at han tar valget om å bli en.
Den motvillige helten er et tema som stadig dukker opp i Marvels superheltfortellinger, og det kunne fort ha blitt kjedelig å se denne historien nok en gang.
Heldigvis er Luke Cage en interessant nok rollefigur til at det likevel blir spennende å følge utviklingen. Mike Colter er fortsatt god som den stødige og noe mystiske Luke, og i tilbakeblikkene der vi får servert historien om hvordan Cage fikk kreftene sine får han vist sin rekkevidde som skuespiller.
Mike Colters kvinnelige motstykke i serien er ikke Krysten Ritters Jessica Jones. Hun dukker ikke opp i løpet av de syv første episodene. Men det er ingen mangel på tøffe damer i serien av den grunn.
Simone Missick spiller politietterforskeren Misty Knight, en skikkelig tøff dame som ikke lar seg pelle på nesa. Og Missick gir Misty både autoriteten og ballene til å virke troverdig når hun hamler opp med de tøffe gutta i Harlem.
Et fint skurkegalleri
En superheltserie er ingenting uten en god skurk, og Mahershala Ali fungerer godt som den brutale Cottonmouth, som ikke skyr noen midler for å få den respekten han mener han fortjener som gangsterkongen av Harlem.
Cottonmouths kusine, politikeren Mariah Stokes (Alfree Woddard), har redelige hensikter med de skitne pengene fra familiebedriften, men er iskald når det kommer til hva som kan ofres for å oppnå målet.
De to er som hver sin side av samme mynt, og til sammen gir de oss noe av dualiteten vi så i Vincent D’Onofrios enestående Wilson Fisk i Daredevil.
Jeg er også veldig fascinert av Cottonmouts høyrehånd Shades, som Theo Rossi spiller med en herlig sleip kulhet.
ANMELDELSE: Daredevil s02 – fortsatt den beste superheltserien
I Jessica Jones leflet Netflix med temaer fra film noir-sjangeren i den velkjente alkoholiserte detektiven. Med Luke Cage bruker de sjangerens audiovisuelle grep for å sette stemningen.
Leken med lys og mørke, som silhuetter i motlys, skarpe skygger, mørke rom med konkrete lyskilder, som for eksempel den dunkle nattklubben badet i rødt lys, er tydelige film noir-grep.
Jazzmusikk akkompagnerer det hele, og musikalske opptredener i Cottonmouth sin klubb brukes også som lydspor til seriens mer brutale scener.
Stilen, som passer godt til det seige fortellertempoet i serien, er mest utpreget i starten, men tones noe ned halvveis ut i sesongen.
Gangsterserien Luke Cage
Til nå har Hell’s Kitchen vært arena for Netflix sitt Marvel-univers. Når Harlem nå har tatt over får bydelen også sette sitt preg på serien i mye større grad enn Hell’s Kitchen har gjort til nå.
Harlem er den andre hovedrollen i Luke Cage. Bydelens historie og svarte amerikaneres kulturhistorie setter ikke bare sitt preg på settingen, men også på handlingen i serien.
Gjennom Mariah Stokes arbeid for bydelen, får vi en historieleksjon om Harlemrenessansen, mens Cottonmouth tar oss med til den mindre hyggelige siden av Harlem.
Hvordan livet til menneskene i bydelen påvirkes av de kriminelle gjengene som driver med dop- og våpenhandel er en viktig del av historien, og dette bidrar til at Luke Cage føles mer som en gangsterserie, enn en superheltserie.
Det er ikke er en dum idé i en mediehverdag som flyter over av flyvende helter og superskurker på ville veier.
Kuleregnet preller fortsatt av Luke Cage når han knuser seg gjennom bygninger for å ta ut fienden, og serien har sin dose heftig superheltaction som er særdeles underholdende å se på.
Nå blir det spennende å se om serien holder på denne stemningen i sesongens andre halvdel. Vi aner at det er en større hai enn Cottonmouth som trekker i trådene, og det blir interessant å se hvilken retning serien tar når denne personen avsløres.
