Den franske regissøren Mia Hansen-Løve imponerte med DJ-filmen Eden. Med Dagen i morgen returnerer hun til noe av den samme tematikken fra hennes første filmer, Le père des mes enfants og Tout est pardonné.
Det handler om familieforhold satt under press, og hvordan relasjonsdynamikken endrer seg med tiden.
Dagen i morgen er et intelligent drama som ikke tar i bruk unødige virkemidler for å skildre konsekvensene av et brudd, blant annet takket være Isabelle Huppert, som spiller med sår innlevelse og høy troverdighet.
Historien som fortelles kan i perioder virke tilsynelatende vag og retningsløs, men til sist fremstår dette som en god observasjon av livets foranderlighet over tid.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Får ny type frihet
Nathalie (Isabelle Huppert) er en aktiv filosofiprofessor i Paris. Hun er gift med likesinnede Heinz (André Marcon), og sammen har de to barn som nå har flyttet ut.
Deres dager fylles med poesi, litteratur, diskusjon og undervisning av kunnskapstørste elever. Regissør og manusforfatter Mia Hansen-Løve er datter av to filosofiprofessorer, så man kan mistenke henne for å vite godt hvordan et slikt samliv arter seg.
Andre elementer i historien er Nathalies vanskelige forhold til sin gamle mor, Yvette (Edith Scob), og det varme vennskapsforholdet hun har til sin gamle elev og protesjé, Fabien (Roman Kolinka).
Så skjer det flere ting uavhengig av hverandre som plutselig gir Nathalie en ny type frihet, som hun ikke helt vet hva hun skal gjøre med.
Anmeldelse: Ikke kall meg sønn! er et forstandig drama med fine observasjoner
Mia Hansen-Løve bruker god tid på å introdusere ekteparets tilsynelatende lykkelige og innholdsrike liv.
Figurskildringene overbeviser med godt skreven dialog, fine stemninger og små problemstillinger som til sammen utgjør en troverdig helhet.
Når det hele ramler sammen, og Heinz flytter sammen med en annen kvinne, reagerer ikke Nathalie med hyl, skrik og overdreven dramatikk, men med tilbakeholdne utbrudd med en underliggende sårhet over alt det tapte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Øyeblikk av poetisk skjønnhet
Filmen forsøker å formidle noe om filosofiens og politikkens plass i menneskers hverdag. I Nathalies timer med elevene leses sitater som av og til reflekterer det hun selv gjennomgår. Og i møte med ungdommers politiske opprør innser Nathalie at hun er for gammel til å være rebell.
Isabelle Huppert spiller godt, noe det er lett å ta som en selvfølge når det gjelder henne, men det kan virke som om hennes skuespill er en god match for Mia Hansen-Løves flytende og elegante regi.
Velskreven, bitende og sannferdig dialog avløses av plutselige øyeblikk fylt av poetisk skjønnhet, som for eksempel Nathalies vandring under et besøk på en fjellgård, der hun rett og slett setter seg ned i en eng for å lese.
Anmeldelse: Swiss Army Man er morsom og forfriskende ukonvensjonell
Dagen i morgen er en vellykket film om en kvinnes veivalg etter et samlivsbrudd. Det handler ikke først og fremst om valgene hun faktisk tar, men hvordan hun stiller seg til det å plutselig ha uønskede valgmuligheter.
Nathalie må i bunn og grunn finne opp livet sitt på nytt, uten å ville det selv, og filmen forteller overbevisende om hvordan en slik frihet på noen måter kan virke både skremmende og innskrenkende.
Et intelligent manus, strålende skuespill og smart regi gjør at Dagen i morgen er en fransk film i fineste forstand!
