Inferno er den tredje filmen om professor Robert Langdon, basert på Dan Browns bøker. Den bør kanskje bli den siste, for nå begynner konseptet å bli tynnslitt.
Troverdigheten måtte settes til side også i de to første filmene, men når man må sette et alvorlig spørsmålstegn ved hele utgangspunktet for spenninga, så er det vanskelig å la seg underholde av den konstruerte jakten gjennom kunsthistoriske gater og bygninger i Firenze og Venezia.
Tom Hanks er sympatisk som alltid, og Ron Howard regisserer med brukbar flyt. En halvhjertet historie undergraver dessverre engasjementet for figurene, og gjør at Inferno føles som en liten skuffelse.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Må finne et farlig virus
Professor Robert Langdon (Tom Hanks) våkner opp på et sykehus i Firenze med hukommelsestap og en flenge i skallen.
En kvinne forkledd som en carabinieri forsøker å drepe ham, men Langdon blir reddet av legen Sienna Brooks (Felicity Jones).
De blir jaget av både verdens helseorganisasjon og agenter fra et privat sikkerhetsfirma, der målet er et virus som kan utslette halvparten av jordas befolkning.
De må finne viruset og unngå spredning før det er for sent.
Anmeldelse: Ikke kall meg sønn! er et forstandig drama om en gutts spesielle familiesituasjon
En sentral skikkelse i filmen er milliardæren Zobrist (Ben Foster), som vil redde verden fra overbefolkning. Han har faktisk noen poenger i sin argumentasjon som er interessante, selv om reaksjonen virker både overdreven og usannsynlig.
Det minst troverdige er likevel hvorfor han legger ut spor til hvor viruset skal slippes ut, og måten det er gjort på, som må ha krevd ekstremt mye planlegging. Her har forfatter Dan Brown og manusforfatter David Koepp konstruert en overdrevent komplisert jakt for å gi Robert Langdon en unnskyldning til å løpe etter spor i museer og kirker.
Denne jakten er ikke helt uten spenningselementer, men om man tenker litt for mye på hvorfor Langdon løper, faller også historiens underholdningsverdi.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ikke spesielt originalt
Hovedfiguren har altså hukommelsestap når filmen starter, som er et velbrukt fortellerteknisk hjelpemiddel i filmer og romaner, men ikke spesielt originalt.
Det virker som et litt for enkelt redskap for å få historien i gang. Når man senere får vite forhistorien til hukommelsestapet, får historien et nesten komisk skjær over seg.
Litt for mange figurer går overdrevent grundig til verks for å oppnå noe som åpenbart er mulig å gjøre med langt enklere midler.
Anmeldelse: Dagen i morgen er en fransk film i fineste forstand
Langdon får altså selskap av en lege (Felicity Jones) i filmen, et tospann som fungerer fint. Hun fremstår som en ung beundrer av Langdon, og har tilsynelatende som eneste motiv å hjelpe sin helt.
Heldigvis slipper vi å forholde oss til noen romantiske vibrasjoner mellom gamle Hanks og unge Jones. Senere introduseres vi nemlig for en WHO-sjef (danske Sidse Babett Knudsen fra Borgen), som Langdon tydeligvis har hatt et forhold til, men dette blir kun ett svakt kommategn i historien.
Regissør Ron Howard virker ikke så interessert i mellommenneskelige relasjoner i Inferno, men bøtter på med løping mellom gamle bygninger og thrillerelementer med religiøse undertoner. Det er bare delvis vellykket.
