Tom Cruise har to filmserier gående. Jack Reacher er den som ikke er Mission: Impossible.
Det betyr mer grovkorna spenning med hardtslående nevekamper, basert på bøkene av forfatter Lee Child.
Jack Reacher: Vend aldri tilbake er rutinert, men kanskje litt flatt regissert av Edward Zwick, med hardbarket action og en middels dose med spenning.
Som enkel underholdning, fungerer filmen på det jevne, helst med popcorn.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Må beskytte mulig datter
Den tidligere majoren Jack Reacher (Tom Cruise) lever fremdeles under radaren. Han må stikke hodet frem igjen når major Turner (Cobie Smulders) blir arrestert, mistenkt for spionasje.
Reacher forstår at noe ikke stemmer og hjelper Turner med å rømme fra fengsel. Noen er nemlig etter dem, kanskje fra egne rekker.
Jakten på sannheten vanskeliggjøres når de i tillegg må beskytte den unge jenta Samantha (Danika Yarosh) som kanskje er Reachers datter.
Anmeldelse: Blair Witch gir en følelse av å ha sett det før
Filmen skildrer Reacher og Turners bekjentskap ekstremt kjapt. Regissør Zwick burde ha brukt mer tid på å etablere forholdet mellom figurene.
Her har det åpenbart vært viktigere å få dem ut i action så fort som mulig, men det skader figurutviklingen og publikums emosjonelle bånd til dem.
Både Cruise og Smulders takler de fysiske utfordringene ved å spille militære tøffinger, og overbeviser i de mange actionscenene, men de mangler en finstemt dynamikk i samspillet og godt skreven dialog.
Figurene forblir todimensjonale, som trolig er tilsiktet, men det gjør dem også mindre interessante.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Kulene spruter, slagene hagler
Noe av det minst interessante i filmen er Reachers mulige farskap til Samantha. Det slår meg at det ikke er første gang jeg har sett noe sånt på film, men hennes introduksjon gir i det minste Reacher en ekstra utfordring.
Det blir ingen tid til overs for helten å gruble over hvordan han kan fungere som far, eller hvilke følelser jenta eventuelt sliter med. De har det nemlig for travelt med å rømme fra skyteglade skurker.
Den delen av filmen er heldigvis solid laget. Kulene spruter, slagene hagler og effekten er merkbar, rent bortsett fra at hverken Reacher eller Turner ser ut til å bli nevneverdig påvirket av harde slag mot kropp eller hode.
Anmeldelse: Supervention II byr på fantastisk flott filmet skikjøring
Det er ting i denne historien som kan minne om NRK-serien Nobel, nemlig et bakenforliggende tema om kriminelle aktiviteter forbundet med militær tilstedeværelse i Afghanistan.
Men der stopper sammenligningen, for Jack Reacher: Vend aldri tilbake fokuserer på færre figurer og større action. Den mangler nyanserte figurer å brenne for og et smartere manus å bryne intellektet på.
Action har den i massevis, så om det er tingen for deg, er filmen absolutt severdig. Jack Reacher: Vend aldri tilbake er ikke blant Tom Cruises beste, men han viser igjen at han fremdeles er i stand til å gi jernet som actionstjerne.
