Dokumentarfilmen Weiner er som virkelighetens Veep, House of Cards og The Thick Of It i én pakke.
Regissørene Josh Kriegman og Elyse Steinberg har fått en helt eksepsjonell tilgang til en amerikansk politiker midt i stormen og et ekteskap i krise.
Det som skjer underveis får publikum til å vekselsvis riste på hodet over hovedpersonens dumskap og føle medynk og sympati med hans stadig større problemer, som bare vokser i omfang og absurditet.
Weiner er et nært og nådeløst blikk bak kulissene i en amerikansk valgkamp.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Blir avslørt for «sexting»
Hovedpersonen er Anthony Weiner, som måtte forlate Kongressen i 2011 etter å ha sendt slibrige meldinger til en kvinnelig tilhenger. Filmteamet følger ham i 2013 når han stiller som borgermesterkandidat i New York.
Det som kanskje var ment å skulle være historien om et comeback, blir i stedet noe annet, når flere tilfeller av «sexting» avsløres underveis.
Situasjonen tilspisser seg både i valgkampen og på hjemmebane, der kona Huma Abedin, en av Hillary Clintons viktigste medarbeidere, ser både sitt private og profesjonelle liv bli dratt ned i søla av ektemannens dumheter.
Anmeldelse: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children er et passe underholdende eventyr
Anthony Weiner fremstår som en drivende dyktig politiker i filmen. Han virker å være en svært intelligent, oppegående, hardtarbeidende og sympatisk mann.
Men han har altså én stor personlig svakhet som står i fare for å velte alt. Gudene skal vite hvorfor han føler behov for å sende lugubre meldinger til andre kvinner, av og til under pseudonymet Carlos Danger. Han greier ikke å forklare det selv, heller.
Han har en sjanse til å klatre opp til maktens tinder, men gjør samtidig sitt beste for å falle ned. Filmen skildrer godt denne dualiteten i hans personlighet, og det er vanskelig å ikke føle sympati for ham, samtidig som han fremstår som en stor idiot.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tragikomisk historie fra virkeligheten
Graden av ærlighet og oppriktighet i filmen er overraskende. Denne åpenheten ville vært utenkelig for en norsk politiker. Mot slutten av filmen blir Weiner spurt hvorfor han har latt dem filme alt dette, og han blir svar skyldig.
Kanskje er det fordi regissør Kriegman er Weiners tidligere stabssjef. Kanskje hadde Weiner sett for seg at dokumentaren skulle være med på å gi ham full oppreisning som politiker.
I stedet dokumenterer den hans nye fiasko, både på det profesjonelle og det private plan. De triste, resignerte, men samtidig rasende blikkene kona sender ham i flere av filmens scener sier egentlig alt. Tidligere i år ble ekteskapet oppløst, etter nok en sexting-avsløring.
Anmeldelse: Café Society er en søt, hyggelig og harmløs film fra Woody Allen
Regissørene Josh Kriegman og Elyse Steinberg fungerer som fluer på veggene, og gjør at publikum føler seg som en del av denne dødsdømte valgkampen.
Vi får se hvordan det er å befinne seg midt i stormen, hvordan media er som gribber som venter på å kunne kaste seg over den råtnende skrotten og at politiske og personlige allianser er skjøre og omskiftelige.
Weiner er en tragikomisk historie fra virkeligheten som knapt kunne vært diktet opp. Det er en svært interessant dokumentarfilm som er både pinlig, morsom, trist, spennende, underholdende, oppløftende og nedslående. Alt på en gang.
