Det finnes mange filmer om hvordan menneskeheten forsøker å kommunisere med besøk fra verdensrommet. Likevel greier Arrival å fortelle en slik historie med en frisk, spennende og original vinkling.
Regissør Denis Villeneuve (Polytechnique, Nawals hemmelighet – Incendies, Prisoners, Enemy, Sicario) har laget et betagende drama som er selve motsatsen til effektsirkus a la Independence Day.
Arrival er smart, tankevekkende og voksen science fiction med en troverdig tilnærming til hvordan vi ville ha reagert dersom utenomjordisk intelligens tok kontakt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Forsøker å kommunisere
12 store objekter lander på forskjellige punkter rundt jorda, og skaper naturlig nok stor uro blant verdens befolkning og myndigheter.
Språkprofessoren Louise Banks (Amy Adams) blir rekruttert av Oberst Weber (Forest Whitaker) til å lede et team på den militære basen som er blitt opprettet nær objektet som svever få meter over bakken på prærien i Montana.
Der skal hun sammen med blant andre matematikeren Ian Donnelly (Jeremy Renner) forsøke å kommunisere med den fremmede farkosten for å finne ut hvorfor de er her og hva de egentlig vil med oss.
Anmeldelse: Doctor Strange er en ny Marvel-film med overbevisende kvaliteter
Arrival er formet som et stillfarent drama med en jevn spenningskurve som inviterer til nysgjerrighet og refleksjon. Regissør Villeneuve holder igjen informasjon og lar det dryppe over oss, slik at man ikke får den store oversikten for tidlig.
Hovedpersonen gis en bakgrunn som gjør at man forstår hennes innstilling til oppgaven, hva hun har å frykte og hva som står på spill. Utviklingen holder på nysgjerrigheten og følelsen av å stå foran noe helt nytt og fremmed.
Filmen er intelligent fortalt av Villeneuve etter et manus av Eric Heisserer, basert på Ted Chiangs novelle Story of Your Life fra 1998.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ser ut som stor lakrisbåt
Også visuelt er Arrival godt gjennomført og gjennomtenkt. Fargepalletten er dempet i fotograf Bradford Youngs nydelige bilder. De visuelle effektene er avmålte, men virkningsfulle.
Farkosten ser ut som en stor lakrisbåt, noe som ble avslørt i traileren, og har så absolutt noe utenomjordisk over seg i et fantastisk introduksjonsbilde.
Man kan kanskje sette spørsmålstegn ved utformingen av dets mannskap, uten at det skal avsløres her, og uten at jeg har et bedre forslag.
Anmeldelse: Bone Tomahawk er en brutal western om cowboyer og kannibaler
Musikken må også berømmes, for her har islandske Jóhann Jóhannsson nok en gang komponert toner som varierer fra det nære og intime til det storslagne og fryktinngytende.
Scener fra farkosten tonelegges med store, forstyrrende og utenomjordiske lyder.
Dette er Jóhannssons fjerde samarbeid med regissør Villeneuve, inkludert kommende Blade Runner 2049, og gir filmen den atmosfæren den trenger.
I tillegg brukes Max Richters On the Nature of Daylight som kontrasterende lydspor både som innledning og avslutning.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Sorg og kjærlighet påvirker valg
Arrival diskuterer menneskehetens ulike tilnærminger til det ukjente. Den viser hvordan noen drives av nysgjerrighet og trang etter innsikt, mens andre gjør sine valg basert på frykt og aggresjon.
Filmen viser også effektivt vår mistenksomhet til hverandre, og hvordan det skader oss.
På en mindre skala viser den hvordan sorg og kjærlighet påvirker våre valg, tanker og handlingsmønstre, fortalt gjennom Amy Adams sitt nydelige skuespill, som går innover i stedet for utover.
Anmeldelse: Deepwater Horizon er en eksplosiv katastrofefilm fra virkeligheten
Det er også ting i historien jeg med vilje ikke nevner, slik at du skal få oppleve det selv. Noen av elementene krysser riktignok grensen til det absurde og bryter med logikken i filmens etablerte univers.
Men dette endrer ikke det faktum at Arrival er imponerende science fiction, og det er betryggende, ett år før Denis Villeneuve kommer med oppfølgeren til en av sjangerens aller beste, nemlig Blade Runner.
