Filmen om ulykken på boreplattformen Deepwater Horizon i 2010, der 11 mennesker mistet livet, har blitt en eksplosiv katastrofefilm.
Filmen diskuterer ikke vår oljeavhengighet eller de miljømessige konsekvensene av hendelsen. Dette er en enkel historie med fokus på et knippe enkeltskjebner under alvorlige omstendigheter.
Regissør Peter Berg (Battleship, Lone Survivor) har greid å skape et ragnarok av en oljeutblåsing, som virkelig viser dramatikken og brutaliteten når naturkreftene slår tilbake. Det er det som imponerer mest i Deepwater Horizon.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Et inferno av olje, gass og flammer
Flere arbeidere kommer tilbake til boreplattformen Deepwater Horizon utenfor kysten av Louisiana etter et opphold på land.
Blant dem er elektrikeren Mike Williams (Mark Wahlberg), installasjonssjefen Jimmy Harrell (Kurt Russell) og styringsoperatøren Andrea Fleytas (Gina Rodriguez).
De blir bekymret når det ser ut til at oljeselskapet BP ikke har gjennomført en viktig test av betongen i borehullet. Etter en trykktest, blir det snart klart at bekymringen er velbegrunnet.
Anmeldelse: Meryl Streep synger grufullt i Florence Foster Jenkins
Det er ingen hemmelighet at plattformen eksploderer i et inferno av olje, gass og flammer. Skildringen av forløpet er likevel spennende, der det trekkes opp klare konfliktlinjer der sikkerhet settes opp mot produktivitet og profitt.
Forvirringen og redselen i kaoset som følger formidles også godt og effektivt. De visuelle effektene er skremmende troverdige. Det samme gjelder det ekstremt aktive lydsporet, som får det til å ringe i ørene.
Deepwater Horizon er litt av et skue som katastrofefilm. Man får absolutt følelsen av at den lille verdenen som handlingen foregår i faktisk er i ferd med å gå under.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Skille mellom god og ond
Hovedpersonen er Mike Williams, en virkelig person som her fremstilles som nær-superhelt av Mark Wahlberg. Og det er dette som skjer når Hollywood lager film om deg: Du våkner opp med Kate Hudson ved din side, og hun vil umiddelbart ha sex med deg.
Stakkars Hudson har for øvrig en utakknemlig rolle som vi har sett mange av på film, nemlig den bekymrede kona som ikke kan gjøre annet enn å gå rundt i stua med telefonen i hånda.
Hudsons stefar, Kurt Russell, er fjellstø som den garvede veteranen Jimmy «Mr. Jimmy» Harrell, som snakker sine arbeidsgivere midt imot. Skillet mellom «god» og «ond» er veldig klart her. De gode er gutta på gølvet.
De onde er representantene fra oljeselskapet BP, her først og fremst representert ved Don Vidrine, som spilles sleip, grisk og usympatisk av John Malkovich. Virkeligheten er nok mer nyansert, men skarpe kontraster mellom sort og hvitt fungerer bedre på film enn gråsoner.
Anmeldelse: Train to Busan er en melomdramatisk zombiefilm fra Sør-Korea
Deepwater Horizon er opptatt av å gjøre ære på de som satte livet til i ulykken. Det merkes at regissør Peter Berg jobber aktivt for å motvirke inntrykket av at Hollywood utnytter en menneskelig tragedie for underholdningens skyld.
Figurene i filmen er altså basert på virkelige mennesker, og kanskje er det derfor Berg er forsiktig med å fargelegge personlighetene deres for mye. De fleste får ikke mye tid til å snakke om stort annet enn jobb.
Det forferdelige og skremmende som skjer på jobben akkurat denne dagen, formidles imidlertid såpass godt at Deepwater Horizon gjør seg fortjent til to timers oppmerksomhet.
Filmen lar være å fortelle om oppvasken etter ulykken, eller gå nærmere inn på årsakene til den, men den setter deg på plattformen når tragedien inntreffer, og den opplevelsen gjør inntrykk.
