Hjalmar Söderbergs roman Den allvarsamma leken fra 1912 ble glimrende filmatisert av Anja Breien i 1977. Nå gjør Pernilla August en nesten like god versjon.
Hun er riktignok en av Sveriges mest meritterte skuespillere, men det er likevel imponerende at dette bare er hennes andre spillefilm som regissør. Hennes fortellerteknikk og formidlingsevne tilhører nemlig den av en dreven veteran.
Lone Scherfigs fortettede manus griper essensen i Söderbergs roman, samtidig som persongalleriet utdypes. Man kan gjerne beskylde Den allvarsamma leken for å være gammelmodig i form og innhold, men det er likefullt et tindrende drama om et forhold som utvikler seg til å bli alt annet enn en lek.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Et forhold kan få alvorlige konsekvenser
Den allvarsamma leken handler om hvordan den journalisten Arvid Stjärnblom (Sverrir Gudnason) forelsker seg i Lydia Stiller (Karin Franz Körlof) i Stockholm i 1903. Forholdet fører ikke noe sted fordi Arvid sier at han ikke har råd til å gifte seg.
Senere sikrer begge sin økonomiske trygghet med hver sin velstående ektemake. Arvid gifter seg med Dagmar (Liv Mjönes) og Lydia blir viet nordmannen Roslin (Sven Nordin).
Årene går, men et tilfeldig møte viser at Arvid og Lydia slett ikke har glemt hverandre, og de innleder et forhold som kan få alvorlige konsekvenser for dem begge.
Anmeldelse: Meryl Streep synger grufullt i Florence Foster Jenkins
Det kan være vanskelig å få den store sympatien for filmens hovedpersoner, i og med at de tilsynelatende ikke ser hvilke følger deres handlinger kan få for deres nærmeste. Så blendet er de altså av kjærligheten.
Karin Franz Körlofs Lydia er forankret i en dypt behov for å knytte seg til noen. Hun er alene i verden og må klare seg selv. Sverrir Gudnasons Arvid er både forknytt og tilbaketrukket, som gjør det litt vanskelig å forstå hvorfor Lydia tiltrekkes av ham.
Forholdet slår aldri gnister, men det ligger gnisninger der og tærer på dem begge. Mye kunne nok ha løst seg en god og åpen samtale, men figurene er bundet av sin tids sosiale normer.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Avslører figurenes undertrykte følelser
Den allvarsamma leken er nydelig filmet i 4×3-format, hvilket betyr at bildet bare er litt bredere enn det er høyt. Dette går på bekostning av historiens følelse av tid og sted, men gir en ekstra nærhet til figurene. Det er ikke rom for mye annet.
Filmen har nesten ingen oversiktsbilder, bare ansikt og halvfigurer. Et observant og tilstedeværende kamera fanger inn små bevegelser, berøringer og blikk som avslører figurenes undertrykte følelser.
Dessverre er det ikke mange kinoer som har mulighet til å maskere 4×3-bilder lenger. Det er synd, fordi den danske fotografen Erik Mollberg Hansens estetisk vakre bilder dermed ikke får den innrammingen de fortjener. (Pussig nok vises noen kapittelinndelingsbilder i et bredere kinoformat).
Anmeldelse: Train to Busan er en melodramatisk zombiefilm fra Sør-Korea
Det overrasker litt at Lone Scherfigs manus og Pernilla Augusts regi ikke avviker mer fra det konvensjonelle og tilknappede. De har riktignok fremhevet kvinnerollene i romanen, og utdypet Lydias forhold til sin datter, men Den allvarsamme leken virker å være tro mot oppfatningen av hvordan et tidlig 1900-talls-drama skal være.
Her benyttes ikke muligheten til å trekke figurene ut av det konforme og gi dem nytt liv. Kanskje sitter det langt inne å endre kraftig på form og innhold i Den allvarsamma leken, som er en romanklassiker i Sverige.
Pernilla August har uansett laget et solid drama med tilstrekkelige mengder indre spenninger og ytre dramatikk til at historien likevel griper. Men den beste filmversjonen av Hjalmar Söderbergs roman, er det fremdeles Anja Breien som har prestert.
