Regissør Rasmus A. Sivertsen og Qvisten Animasjon fortsetter arbeidet med å fornye gamle barnefavoritter til kinolerretet. Etter suksess med blant annet Flåklypa-filmene og fjorårets Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin, virket kanskje Dyrene i Hakkebakkeskogen som en helt naturlig utfordring.
Den takler Sivertsen godt, for dette har blitt en kvikk, munter, morsom og ørlite grann skummel film. Karsten Fullus stramme manus holder seg ganske tett til Torbjørn Egners originale tekst, men dette universet har fått et friskt uttrykk som gjør filmen til noe mer enn et nostalgisk pliktløp.
Dyrene i Hakkebakkeskogen er førsteklasses underholdning for de minste, og høyst sannsynligvis også for foreldrene deres.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ingenting mangler
De fleste kjenner kanskje historien, men for de som trenger en liten oppfriskning, handler dette altså om ulike figurer i Hakkebakkeskogen.
Klatremus må unngå Mikkel Rev. Bestemor Skogmus må unnslippe Petter Pinnsvin. Bakermester Harepus må lære bakergutten hvordan man egentlig lager pepperkaker.
Brumlemann må reddes fra mannen og kona fra gården. Og så avsluttes det hele med et aldri så lite 50-års-lag. Ingenting mangler, alt er med – og litt til.
Anmeldelse: Det sier bare «poff» mellom Lawrende og Pratt i Passengers
Det å lage stop motion-animasjon er dyrt og tidkrevende, men produksjonsteamet på Østerås i Bærum har åpenbart funnet en overkommelig måte å gjøre det på. Det vises nok at det økonomiseres med gjentagende bakgrunner og en nøysom skala. Den samme skogen filmes fra ulike vinkler, men det gjør ingenting.
Figurene er morsomme skapninger, som minner mye om Egners originale tegninger.
De har dessuten fått gode stemmer, takket være spretten dubbing av blant andre Nils Jørgen Kaalstad som Morten Skogmus, Stig Henrik Hoff som Mikkel Rev, Wenche Myhre som Bestemor Skogmus og Egil Hegerberg i et gøyalt innhopp som Petter Pinnsvins stemme.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Fremdeles fengende
Den kanskje største genistreken, er at filmskaperne har hyret Katzenjammer til å tonelegge de kjente og kjære melodiene, som viser seg å være perfekte som kjapp og energisk skranglepop.
Her er det bare å synge med, for Christian Hartmanns musikk og Torbjørn Egners tekster er fremdeles fengende, og blir enda bedre med Katzenjammer-lyd.
Gaute Storaas har laget fin filmmusikk som komplementerer det musikalske aspektet.
Anmeldelse: Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin har sjarm, humor og musikalitet!
Dyrene i Hakkebakkeskogen er over på en time og et kvarter, som er en perfekt lengde for de aller yngste. I løpet av den tiden har alle de viktige sjekkpunktene på lista blitt krysset av, uten at historien på noe tidspunkt føles gammel og utbrukt.
Denne filmen blir derfor nok en suksess for Rasmus A. Sivertsen og staben i Qvisten Animasjon.
Det er omtrent garantert at Torbjørn Egner ville nikket anerkjennende til det de har gjort med hans klassiske fortelling, for Dyrene i Hakkebakkeskogen er sjarmerende underholdning med stor fortellerglede.
