Da nyheten om at skuespiller og manusforfatter Carrie Fisher hadde blitt innlagt på sykehus på grunn av et massivt hjerteinfarkt lille julaften, var det som om hele Star Wars-fanskaren sluttet å puste. Skulle vi miste enda en elsket personlighet til året 2016?
Vi hadde allerede mistet Kenny Baker, skuespilleren som hadde gitt liv til droiden R2-D2, i august. Og etter et år der vi har sagt farvel til Alan Rickman, David Bowie, Prince, Gene Wilder, Muhammad Ali, og George Michael, for å nevne noen, pustet vi derfor lettet ut da det første juledag ble meldt at Fishers tilstand var stabil.
Men vi senket skuldrene for tidlig. Tirsdag morgen gikk Carrie Fisher bort, og vi mistet dermed en av filmhistoriens sterkeste damer.
I felt a great disturbance in the Force, as if millions of voices suddenly cried out in terror and were suddenly silenced. I fear something terrible has happened. Obi-Wan Kenobi når Leias hjemplanet Alderaan blir ødelagt.
Carrie Fisher har spilt i en rekke andre filmer enn Star Wars, men det er for sin rolle som Prinsesse Leia Organa de aller fleste vil huske henne, undertegnede inkludert.
Jeg tipper jeg var omkring ti år da jeg ble introdusert for Star Wars-universet for første gang på 90-tallet, og jeg ble umiddelbart bergtatt av George Lucas sin galakse langt, langt borte. Men det var ikke bare kraften, lyssabler og roboter som gjorde romeventyret så spennende for en ung jente oppfostra på Disney-filmer.
Selv i en tid der Disney-prinsessene hadde begynt å få litt mer bein i nesa – Ariel, Belle og Sjasmin – var Prinsesse Leia Organa av en helt annen kaliber.
Hvem visste vel at en prinsesse kunne være en knallhard revolusjonær, en soldat som var villig til å ofre livet for det hun trodde på? Leia var tøff, handlekraftig og forfriskende frekk – en umiddelbar heltinne.
Med Carrie Fishers hjelp ble Prinsesse Leia ikonisk. Ikke bare udødeliggjort for ihuga Star Wars-fans, men også allemannseie i popkulturen. Selv folk som aldri har sett Star Wars vet hvem dama med kanelsnurresveisen er, for portretteringer og etterligninger av Leia har dukket opp i alt fra Friends og Thirty Rock, til The Simpsons og Family Guy.
Den ikoniske profilen hennes er lett gjenkjennelig, enten den dukker opp på en kaffekopp, en t-skjorte, eller som en tatovering på overarmen til en dedikert fan.
Anmeldt: «Star Wars: The Complete Saga» | «Star Wars: The Force Awakens» | «Rogue One: A Star Wars Story»
Hvordan Prinsesse Leia hadde vært om det var noen andre enn Carrie Fisher som hadde spilt henne er umulig å si, men jeg har vanskelig for å tro at rollefiguren hadde gjort et like stort inntrykk på meg.
Når man ser på personen Carrie Fisher virker det som hun la mye av seg selv i rollefiguren. Carrie Fisher var morsom og frekk, akkurat som Leia. Hun hadde en sterk personlighet hun ikke la bånd på, hun var ikke redd for å være seg selv, eller si sine egne meninger.
Både Leia og Fisher har kvaliteter som burde gjøre dem til ikoner for alle feminister der ute. Fisher har gang på gang vist seg som en sterk kvinne, som til tross for narkotikamisbruk i ung alder og bipolar lidelse har holdt seg på beina og ikke vært redd for å tale kvinner sin sak.
Carrie Fisher var en frittalende person som gjerne sa meningen sin om blant annet sexismen og aldersdiskrimineringen kvinner blir utsatt for i Hollywood. Som en kvinnelig superstjerne over 40 måtte hun konstant tåle snakk om sitt eget utseende, vekt og alder, noe hun var svært åpen om selv.
På grunn av dette har Fisher gjennom sitt 60 år lange liv vært en inspirasjon for meg, ikke bare i rollen som Leia, men i kraft av seg selv. Hun var en rå, rett og slett kul dame, som jeg og sikkert mange andre med meg har sett opp til.
Vi har mistet en av de råeste damene i filmhistorien denne jula. Kjære Carrie Fisher – tusen takk for alt. May the Force be with you – always.