På mandag ble siste episode av den amerikanske versjonen av den norske krimserien Øyevitne (2014) vist på TV i USA.
Eyewitness heter den, og har ikke bare oversatt tittelen direkte fra den norske serien. Handlingen legger seg veldig tett optil krimdramaet som utspilte seg på Mysen, og selv om vi nå befinner oss utenfor New York er både rollefigurer og enkeltscener bygd møysommelig etter serieskaper Jarl Emsell Larsens modeller.
LES OGSÅ: Årets beste TV-serier i 2016
Den amerikanske versjonen drar på litt mer enn den norske. Her får heltene gjøre flere av de heltemodige handlingene, og serieskaper Adi Hasak dundrer på med de mest tydelige sjangerkjennetegnene fra den nordiske noir – her er gråfargen veldig grå, musikkbruken melankolsk og insisterende og pausemotivene fulle av oversiktsbilder med vannmotiv.
Ti episoder er for mange for å gi et realt driv til den samme saken som Anneke von der Lippe fikk en Emmy for å løse på seks episoder.
Men det er nok kvaliteter i rollegalleriet og i den amerikanske småbyskildringen til at dette blir ganske brukbart serieselskap for oss som liker sjangeren.
LES OGSÅ: Emmy til Anneke von der Lippe og Øyevitne
Uheldige vitner
Som i den norske serien er hovedplottet i Eyewitness at to homofile gutter, Philip (Tyler Young) og Lukas (James Paxton), er ute og kjører motorcross, og utforsker ung kjærlighet på en hytte i skogen på kveldstid.
Der blir de vitne til et brutalt oppgjør hvor tre medlemmer fra den lokale MC-gjengen blir skutt av en mystisk fremmed. Guttene kliner en stekepanne i planeten på morderen og kommer seg unna.
Fostermoren til Philip, den lokale politimesteren Helene Torrance (Julianne Nicholson), får i oppdrag å etterforske begivenhetene. Hun vet ikke at det er sønnen som har sett drapsmannen, men etter hvert som både drapsmann og politi får ferten av at det finnes vitner, så er både livene og hemmelighetene til de to guttene i fare.
Det er også et sidespor med en kvinnelig FBI-agent som prøver å redde sin søster som er innblandet med MC-gjengen. Dette er seriens svakeste tråd. Replikkene er karikerte, og handlingen blir aldri flettet godt nok inn til å styrke hovedhistorien.
En grå kopi
Vi får tidlig vite hvem morderen er i denne fortellingen, og det er «katt og mus»-spillet mellom etterforsker og drapsmann som er den sentrale spenningsnerven i serien.
Dette fraværet av et underliggende mysterie krever sitt av miljøskildringer og karakterutvikling for å få publikum investert i livene som står på spill. Her lykkes Eyewitness greit med både politikjemi, småbystemning og kjærlighetshistorien mellom tenåringsguttene.
Dette er en serie som legger vekt på at handlingen i spenningshistorien skal drives framover i alle scener, det gjelder også scenene mellom Philip og Lukas. Men spesielt Philip klarer likevel å få fram nok følelser i en del scener til at jeg både tror og heier på den vanskelige kjærligheten de to guttene kjenner på i en bygd hvor det er tryggest å sitte helt stille i skapet.
Men det er en del pappfigurer i denne serien. Faren til Lukas både prater og drikker som om han er i en holdningskampanje fra 80-tallet. Lukas sin jentekjæreste får aldri være mer enn en fasade av «håpløst forelsket». Og aller kjedeligst: Morderen blir en tafatt og blodfattig rollefigur som aldri kommer ut av sin enkle funksjon som skummel og kald.
Da er det mer liv på politistasjonen hvor Julianne Nicholson gjør mye ut av rollen som det tidligere etterforskertalentet som ble brent av jobben og bøyde av for presset i byen. Spesielt hennes samspill med assistenten Tony (Matt Murray) svinger godt, og gir serien småbylunhet og lar oss heie på politi-Davids kamp mot arrogante FBI-Goliater.
Denne godlynte «underdog»-vinkelen, sammen med en del smart skrevne spenningsscener gjør at tiden flyter lett forbi i Adi Hasaks versjon. Men det er dessverre altfor mange praktiske tilfeldigheter, cheesy replikker, overdramatiske virkemidler og folk som både forklarer hva de har tenkt å gjøre og hva de føler i denne ganske sjangersterile amerikaniseringen av nordisk noir til at det blir en serie som virkelig fester seg.
Og har du sett den originale Øyevitne er ikke dette en serie du må se. Eyewitness er en solid produsert, men drygt grå kopi.
Eyewitness er ikke klar for noen norsk TV-kanal eller strømmetjeneste ennå, men er tilgjengelig på amerikansk iTunes.
