Bright Lights: Starring Carrie Fisher and Debbie Reynolds er en overraskende åpen og nær dokumentar om Carrie Fisher, Debbie Reynolds og deres forhold som mor og datter.
Filmen vil både glede og trykke på tårekanalen til de som elsker Star Wars og gamle Hollywood – dette er to kvinner som til sammen har vært med på flere av filmbyens høydepunkt, samt et par saftige sladrepressebegivenheter.
LES OGSÅ: Minneord for Carrie Fisher–En av filmhistoriens råeste damer er borte
Selv om filmen ble fullført tidlig i 2016, blir min opplevelse av dokumentaren selvsagt preget av at begge hovedpersonene gikk bort nå i romjulen.
Det gir filmen et ekstra punktum, og setter alt i et lys av savn. Men det tar ikke livskraften og humøret ut av en film som er omtrent like sjarmerende rotete og kontrastfylt som de to damene selv var.
Sår, ærlig og morsom
Regissørene Alexis Bloom og Fisher Stevens har hatt enormt god tilgang på de to stjernene. Hovedopptakene i filmen er gjort i 2014 og 2015. En periode hvor Debbie Reynolds avsluttet sin aktive karriere på scenen, og Carrie Fisher var i gang med innspillingen av Star Wars: The Force Awakens.
Vi har virkelig fått sneket oss inn kjøkkendøren her. En røykende og coladrikkende Carrie Fisher er aldeles åpen om egen bipolare lidelse (som hun kaller Roy og Pam), hun spøker om vektkravene fra Lucasfilm og sin mors alderdom, og hun tar oss med på stadige besøk til Debbie, sin venninne, som bor bare en stor hage unna.
Dette er to meget veltalende og morsomme kvinner, som er både elegante og innsiktsfulle i sine kommentarer, så her er det rett og slett en fryd å få være flue på veggen.
I always come to her.Carrie Fisher om sin mor og venninne
Dokumentaren er også en biografisk reise gjennom livet til de to. Her er filmen tradisjonell i stilen. Fortiden forklares gjennom intervju som forankres i arkivklipp og beskrivende filmscener. Tilfanget av filmer, deres liv i offentligheten, private hjemmevideoer og den hverdagslige tilgangen til de to, gjør at vi virkelig lever med i historien.
Det er flere rørende øyeblikk underveis. Jeg fikk gåsehud da en 15 år gammel Carrie synger Bridge Over Troubled Water på ett av sin mors show. Og det er en reise med klump i halsen å se alle de fantastiske filmscenene Debbie Reynolds har gjort i sin karriere, satt opp mot hennes alderdoms ubarmhjertige begrensninger.
Carrie Fishers forhold til Star Wars og prinsesse Leia dukker opp flere ganger i filmen, og er ofte krydret med Fishers lune satire. På autografsignering får vi se både den respekten hun har for fansen, men også hvor krevende det er å skulle bety så mye for så mange for en rolle hun gjorde for 40 år siden.
Et kledelig uperfekt portrett
Bright Lights: Starring Carrie Fisher and Debbie Reynolds er en film som ikke styrer unna problemer, og ikke skrur av kameraet når det blir vanskelig.
Tempoet og grundigheten varierer, og stilen er litt overalt, men i likhet med de to personene den handler om, så er filmen hele tiden humørfylt, inkluderende og ærlig.
Debbie Reynolds holder stort sett fasaden oppe så lenge hun ser et kamera i nærheten, men her filmes det så lenge og så mye at vi i enkelte scener opplever en sjelden intimitet med den aldrende stjernen.
Sønnen Todd Fisher holder også oppe en ærlig, men regissert stil i det han ønsker å vise fram. Men gjennom å kombinere historiene fra hele familien, så lykkes filmskaperne Alexis Bloom og Fisher Stevens i å skape et helhetlig og usminket inntrykk av familiens historie og liv.
Dette er en film som gir stor glede for både fans og filminteresserte. Dokumentaren er veldig rik på menneskelighet, den er full av kuriosa og innsikt fra stjernehimmelen og den lar Carrie Fishers imponerende åpenhet rundt bipolar lidelse inspirere og hjelpe nye mennesker selv etter at lysene er slukket.
Bright Lights: Starring Carrie Fisher and Debbie Reynolds har premiere på HBO Nordic søndag 8. januar.
