Det mexicanske stortalentet Amat Escalante imponerte med de tøffe og stramme filmene Los Bastardos og Heli. Hans nye, Det fremmede, er det vanskeligere å mene noe bastant om.
Dette er et trekantdrama med mystiske undertoner og elementer med drag av horror og science fiction. Historien tar noen bisarre og uutgrunnelige retninger.
Man forstår ikke nødvendigvis hva det egentlig er som foregår, men man blir pirret og nysgjerrig på hva Escalante egentlig vil med dette, og hvorfor han har valgt noen ganske så ekle, men besnærende virkemidler til å fortelle historien.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mystisk skapning i skogen
Filmen åpner med Verónica (Simone Bucio) i en seksuell handling med noe som åpenbart ikke er menneskelig. Etterpå ser vi at hun er skadet og oppsøker legen Fabián (Eden Villavicencio).
Gjennom ham blir hun kjent med søsteren Alejandra (Ruth Ramos). Det viser seg at Alejandras ektemann Ángel (Jesús Meza) har et forhold til legesvogeren Fabián.
Verónica introduserer noen av dem for en mystisk skapning i en hytte i skogen som er i stand til å gi ekstrem nytelse, men som også kan gjøre stor skade.
Anmeldelse: Lion er en velregissert historie fra virkeligheten
Det fremmede består altså av et slags trekantdrama, samt et horror/sci-fi-lignende element som trolig bare ville ha fungert middels godt hver for seg. Relasjonsproblematikken skiller seg ut fordi den omhandler svogere i et homofilt forhold i et mannsdominert machosamfunn, men mangler pasjon og store følelser.
Det horror/sci-fi-erotiske aspektet gir noen slående og uvanlige bilder, men de ulike delene henger ikke sammen på en måte som er umiddelbart åpenbar. Tolkningen blir svært fri.
Handler dette om motsetningene mellom fysisk nytelse og psykisk helse? Er vesenet et symbol på hva man risikerer ved følge sine drifter? Eller er filmen en kommentar til det mexicanske samfunnets holdninger til sex og synd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Kaldt og sterilt persongalleri
Tematikken kan virke svært Lars von Triersk, tenk Antichrist, og er også filmet av Manuel Alberto Claro, samme mann som fotograferte von Triers Melancholia og Nymphomaniac.
Skuespillerne i Det fremmede får også kjørt seg. Før det første kvarteret er omme har alle vært i aksjon nakne, både med vesenet, seg selv eller hverandre. Det signaliseres at dette er seksuelle vesener som lar seg styre av driftene.
Spesielt Ruth Ramos og Simone Bucio gjør interessante tolkninger. Det blir likevel noe kaldt og sterilt over dette persongalleriet. Man får ikke knyttet emosjonelle bånd til dem, noe man kan mistenke Escalante for ikke å være så interessert i.
Anmeldelse: Manchester by the Sea er et nesten perfekt drama
Det fremmede er en utfordrende film å mene noe bastant om. Trolig trengs det flere påsyn for å få en formening om Amat Escalantes intensjoner. Det virker som en kommentar til det mexicanske samfunnets holdninger til sex, vold og kjønnsroller og hvilken risiko man tar når man tøyer normene.
Uansett hva man måtte få ut av historien som fortelles, er det liten tvil om at man vil huske noen av filmens visuelle inntrykk. Selv om de ulike elementene i Det fremmede tilsynelatende ikke smelter sammen til en enhet, er det fremdeles åpenbart at Amat Escalante er en uredd og eksperimentell regissør som bør følges nøye med videre.
Det er for øvrig hyggelig å konstatere at Maria Ekerhovd i det norske selskapet Mer Film har vært med på produksjonsfronten med støtte fra Sørfond, og at Guro Moe og Lasse Marhaug har laget filmmusikken sammen med regissørens bror, Martín Escalante.
