Homeland har skaffet seg en hjemmebane med stor emosjonell pondus når de flytter terrortrusselen til New York i sin sjette sesong.
Allerede i første episode blir byens mange terrorlidelser skissert opp, og vi ser antydninger til symboltung dramatikk med tilhørende patosfylt dialog.
Det virker som serieskaperne har tenkt å spille veldig tungt på New Yorks unike posisjon i moderne terrorhistorie – det kan bli litt kleint, men det store eplet har så mye å by på at det kan likevel bli en flott kulisse – hvis de lar noe av byens særpreg gi smak til serien.
Aktuell med ny president
Det meste er som før når vi vender tilbake til Homelands fiksjonsunivers.
Kameraet bruker mye tid på Carries (Claire Danes) ansikt, og stilen er fremdeles sober, gråtonet og realistisk med hyppige skifter mellom ulike handlingstråder.
Vår hovedperson har igjen flyttet på seg, igjen skiftet jobb og igjen startet på nytt – og så kommer gamle kjente og banker på døren.
Vi skal holde det spoilerfritt her, men temaene som utforskes denne gang er radikalisering av amerikansk ungdom, hva krigen mot terror gjør med soldater og deres nærmeste og hvordan USA behandler kritiske røster i eget land.
Den mest interessante tråden handler om hva en nyvalgt president med sterke personlige holdninger om utenrikspolitikk kan gjøre med USAs reelle politikk.
Det er en tråd som binder sammen spennende problemstillinger rundt styresett og utøvende makt med en dagsaktuell situasjon – det er en potent kombinasjon som jeg gleder meg til å følge utover sesongen.
Det kan forresten se ut til at manusforfatterne hadde sett for seg et annet utfall av USAs presidentvalg da de planla sin premiere opp mot innsettelsen av den 45. presidenten. I Homeland-land har i hvert fall USA fått kvinnelige president (Elizabeth Marvel).
Gjentar seg selv for fansen
Jeg klarer ikke å la være og tenke på de for mange sesongene med 24 når Homeland ruller ut en ny runde.
Der Homeland kjentes frisk, utforskende og tidvis glimrende karakterdrevet i sin første (og til dels andre) sesong, har serien utviklet seg til å bli en tradisjonell spenningsserie som følger en oppskrift av plottfinter, tydelige spenningstopper og et knippe ganske så ferdigutviklede karakterer som stadig må redde verden fra terror. Jeg merker rett og slett at det begynner å bli vanskelig å skille de tre siste Homeland-sesongene fra hverandre – jeg hadde den samme utfordringen med terrordøgnene til Jack Bauer.
Homeland er en serie som er tilfreds med å gi fansen det de likte forrige gang. Og det er lov det. Jeg er personlig såpass glad i Saul (Mandy Patinkin) og CIA-konspirasjoner at jeg stiller med frossenpizzaen, klar for en ny runde.
Men det er også kjedelig å ikke forvente mer av en serie. Og jeg frykter at det som er av lovende aktualitet og spennende tematikk i sesongpremieren vil bli ofret på bålet for å gi drivstoff til nok en runde etterretningsjakt med minst ett stort bedrag som vil ende opp med «katastrofe avverget» og poengseier med bismak til USA.
Men nå har jeg kun sett første episode da.
Homeland sesong 6 har premiere på mandag 16. januar kl. 22.30 på TV 2 Zebra og TV 2 Sumo.
