Jeg er glad i gangsterfilmer, og som sjangerfilm er Live by Night både lekker og underholdende.
Historien er basert på en bok av Boston-ekspert Dennis Lehane (The Drop, Mystic River, Shutter Island), og Ben Affleck er regissør, manusforfatter og hovedrolleinnehaver når vi tas med tilbake til 1920-tallets Boston. Her er forbudstid og mafiarivalisering kulissene for en historie full av kuleregn, hevn, moralske kvaler og dødelig kjærlighet.
Her gjør skuespilleren Ben Affleck en god innsats, men som regissør og manusforfatter får han det ikke helt til å svinge.
Live by Night sikter mot den episke mafiafortellingen, men er ikke en film som plasserer seg i sjangerens eliteserie. Den treffer godt med hovedpersonen, men når hverken opp som den store epokeskildringen eller som en film som klarer å utforske gangsterens vesen på spesielt minneverdig vis.
Hevn og ambisjoner
Joe Coughlin (Ben Affleck) er en ærlig bankraner i Boston. Som politisønn og tidligere soldat er han allergisk mot alt som lukter autoriteter, og som gatesmart ire, er han intelligent nok til å skjønne at han da også må styre unna byens store gangsterfamilier.
Han holder seg unna allianser til både den irske og den italienske mafiaen, men så skjer det dramatiske ting som trekker han inn i et farlig spill.
Miljøskildringene og kulissene er akkurat som de skal være for en sjangerfilm fra forbudstiden. Bilene vakler på smale dekk når politiet jager, maskingeværene peprer butikkvinduer med malte etternavn og nattklubbene syder av overdådig eleganse.
Det er i stilen og omgangstonen denne filmen fenger meg mest. Og det er i dialogene og hverandres nærvær at en sjarmerende Ben Affleck kommer til sin rett, sammen med solide karakterskuespillere som Brendan Gleeson, Chris Cooper, og en slu Sienna Miller.
En god historie i litt for store sko
Ben Affleck har mye på hjertet i Live by Night. Det virker som han har veldig lyst til at dette skal være en gangsterfilm som skal kunne nevnes i samme åndedrag som Goodfellas, Scarface og Once Upon A Time in America. Men til en slik bragd er hverken historien, stemningen eller karakterdramaet godt nok.
Filmen vil sette oss inn i flere ulike miljø og ta oss med inn i rammeverket som holdt forbudstidens svarte økonomi på føttene. Vi følger spritsporet fra Boston tilbake til cubanske ingredienser. Vi blir godt kjent med mafiaens nådeløse metoder. Ku Klux Klan dukker opp og vi møter sørstatenes religiøse kasinomotstand, korrupte embetsfolk, det forlokkende Hollywood og provoserende klasseskiller – alt spilt opp mot ulike versjoner og visjoner av den amerikanske drømmen.
En slik historie krever et stort lerret, og stor fortellerkunst, og Ben Affleck klarer ikke helt å finne fortellertempoet og drivet til å holde alle disse trådene interessante hele veien. Dette gir filmen en kronisk tidsknapphet som går på bekostning av både fortellerstil og karakterbygging. Affleck er blant annet glad i det velbrukte montasjegrepet, og prøver å spare tid ved å la en oppsummerende stemme fortelle, mens vi ser bilder av hvordan mafiaen gjorde det ene og det andre.
Grunnhistorien er heller ikke godt skikket til å bære all denne vekten. Det er en ganske enkel fortelling om en manns kamp mot seg selv og det harde gangsterlivet. Joe Coughlin er en velutviklet og hel karakter som er lett å like og leve seg inn i, men det øvrige rollegalleriet får ikke mer å spille på enn de trenger i møte med Joe.
Det betyr ikke at filmen mangler sine gode sider. Live by Night er en velspilt og fengende film. Og liker du Ben Affleck, serveres du her en jumboporsjon.
