Manchester by the Sea er et praktfullt og lavmælt drama som forsterker inntrykket av Casey Afflecks talent som skuespiller, og Kenneth Lonergans evner som manusforfatter og regissør.
Denne flotte filmen er dypt menneskelig, troverdig og sannferdig. Den forteller en historie som elegant observerer sine figurer på godt og vondt.
Manchester by the Sea er en liten filmperle som tidvis beveger stort.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Må tilbake til hjembyen
Lee (Casey Affleck) må tilbake til hjembyen Manchester-by-the-sea på kysten av Massachusetts når broren Joe (Kyle Chandler) dør.
I testamentet har Joe skrevet at Lee skal være vergen til tenåringssønnen Patrick (Lucas Hedges).
Lee har imidlertid ingen planer om å bli værende i byen etter noe som skjedde med ham og eks-kona Randi (Michelle Williams) for flere år siden. I tilbakeblikk får vi gradvis dannet et bilde av hva som foregikk og hvilke konsekvenser det fikk.
Anmeldelse: Assassin’s Creed er årets første kalkun
Manchester by the Sea starter med en idyllisk scene fra en fiskebåt før en brå overgang til Lees grå tilværelse som vaktmester i Boston gir en sterk indikasjon på at noe har skjedd i mellomtiden.
Kenneth Lonergans manus legger et lokk på akkurat hva, noe som pirrer nysgjerrigheten. Behersket spill gir figurene flere lag som gradvis skrelles av. Møtet med slekt og venner i hjembyen byr på stille dramatikk, med noen eksplosive unntak.
Historien har en utvikling som formidles med stor realisme og troverdighet. Lonergans regi er rolig og avmålt, der situasjoner får god tid til å utspille seg, og figurene rekker å feste seg skikkelig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
God hovedrolle av Casey Affleck
Casey Affleck spiller stort i hovedrollen. Lee er en tragisk figur som sliter med å takle relasjoner. Det gjør inntrykk å se hvordan han stadig trekker seg unna, spesielt når man begynner å ane hvorfor. Kontrasten mellom fortids-Lee og nåtids-Lee er påtagelig.
Samspillet med unge Lucas Hedges som nevøen Patrick er også et høydepunkt. Flere scener er like morsomme som de er underfundige. Patrick fremstår som en ungdom i startgropa, entusiastisk og engasjert, men filmen sliter litt med å gi ham en troverdig sorgprosess. Han synes å være mest opptatt av å sjonglere sine to kjærester, selv rett etter at faren er død.
Michelle Williams har ikke mange scener i filmen, men hver gang hun er med, formidler hun store følelser med små og geniale grep som vitner om hennes enorme kapasitet som skuespiller.
Anmeldelse: Why Him? duger ikke som komedie
Manchester by the Sea har flere fellestrekk med Kenneth Lonergans debutfilm You Can Count On Me fra 2000, som også hadde en tematikk rundt tynnslitte familiebånd, en ambivalent hjemkomst og det å være en motvillig farsfigur.
Manchester by the Sea er nesten et perfekt drama. Kun noen logistiske problemer rundt et dramatisk høydepunkt trekker ned, samt at Lucas Hedges har noen små problemer med å takle de mest emosjonelle scenene på en tilstrekkelig troverdig måte.
Det hindrer likevel ikke Manchester by the Sea fra å være et velspilt og solid regissert drama av imponerende høy kvalitet.
