Det er lite som fenger i Colin Nutleys (Änglagård, Under solen) krimdramaserie Saknad.
Her brukes basisingredienser fra den nordiske krimoppskriften med lukkede religiøse miljø, et hemmelighetsfullt lokalsamfunn og en tilreisende etterforsker.
Dessverre er hverken krimmysteriet eller relasjonsdramatikken noe mer enn vasne variasjoner over problemer og ondskap som har blitt behandlet bedre før.
De beste seriene innen nordisk noir har brukt sjangerens tone, tema, motiver og fargepalett som et fundament for å lage uhyggelige samfunnsskildringer og fortelle magekriblende drapsgåter.
Saknad bruker sjangeren som en krykke, og har ikke oppnådd mer enn å kjede meg med uengasjerende miljøskildringer og en tam drapsgåte når den halter seg over målstreken etter fire episoder.
ANMELDELSE: Modus – Treffer med stemning, bommer med skurk
Skjønner tidlig hvor vi skal
Storbyetterforskeren Maja Silver (Helena Bergström) vender tilbake til sin hjemplass, et tettsted i det svenske bibelbeltet, for å forsøke å gjenoppta kontakten med sin datter.
Da hun ankommer hjembyen blir hun gjennom en serie plottpraktiske tilfeldigheter plassert midt i en drapsetterforskning. Her må hun balansere det kompliserte forholdet til sin datter, kjempe mot en gammel rival på arbeidsplassen, lære opp en ung og godlynt partner, snakke ut med en tidligere elsker og pirke hull i fasaden på det lokale frikirkemiljøet som kan skjule både mord og kidnappinger.
Ja, når du dytter alt dette inn på fire ganger 45 minutter, så blir det ikke tid til så mye mer enn å gjennomføre scenene. Det gjøres med kunstig enkel dialog, opplagte konfliktlinjer og et knippe frustrasjonsutbrudd som skal markere med all tydelighet hvor følelsesladd alt dette er for den hjemvendte etterforsker.
ANMELDELSE: Frikjent S02 – til tider ufrivillig morsomt
En utvannet noir
Helena Bergström har karisma nok som skuespiller til at hun skaper øyeblikk av godt selskap. Men hverken manus eller det øvrige rollegalleriet gir Bergström nok å jobbe med til at hun kommer seg ut av den konvensjonelle etterforskerfasaden. Serien klarer ikke å gi hverken stemning, dybde eller interessante skildringer av den lille svenske småbyen med alle hemmelighetene.
Majas konflikt med sin gamle rival er spesielt skuffende. To skuespillere som Helena Bergström og Anna Bjelkerud burde fått mer å spille på i sin tungvekterkamp som byens to sterke kvinnelige ledere – i stedet blir det en halvkvedet krangel som bruker store bokstaver på å si veldig lite.
Johan Widerberg er en skuespiller som bringer intensitet og tilstedeværelse til den ekle pastor Stein. Men rollen er så flatt skrevet og dialogen så karikert, at selv seriens mest motbydelige aldri blir mer enn en pappfigur.
Å gå etter lukkede religiøse miljø er en velbrukt motiv i skandinavisk krimdramatradisjon, senest i danske Flaskepost fra P og svenske Modus, men her henter bare Colin Nutley fram klisjeene for å skape et lag av uhygge og ulmende taushet i lokalsamfunnet.
Det finnes troverdig mørke i slike miljøer, men ondskapen som avsløres i serien er for tafatt i sin mystikk og forklaring til at den fester seg. Her låner Saknad stemninger og motiver fra 90-tallsthrillere som Seven og Nattsvermeren, men det tilsynelatende groteske og forvrengte smøres for tjukt på og blir til overdrevne kulisser for en skuffende enkel løsning.
Den populære nordiske noir-sjangeren har ikke blitt beriket av nyskapende eller veldig fengende storserier det siste året – det begynner å bli en stund siden kunstneriske suksesser som Forbrytelsen og Broen ga Skandinavia en egen serieidentitet.
Og når Saknad rusler bort til sjangersamlebåndet og plukker med seg grått dagslys, kamerakjøringer over skoglandskap, overengasjerte etterforskere og mørke familiehemmeligheter så er det et tydelig tegn på at sjangeren er i ferd med å bli både utvannet og statisk i formen.
Saknad har premiere 1. januar på C More og TV 2 Sumo.
