Den første xXx var et forfriskende actionpust i 2002, da Vin Diesel var en lovende filmstjerne. xXx: Return of Xander Cage er den tredje i rekka, den andre med Vin Diesel, men byr på sjarmløst actionmas med slitne replikker og drøvtyggede sjangerklisjeer.
Regissør D.J. Caruso (Disturbia, Eagle Eye) har fått leke seg med store ressurser, og det vises godt i noen spektakulære sekvenser, men det tynne manuset i xXx: Return of Xander Cage er lattervekkende absurd. På den rette dagen kan dette være den optimale filmen for noen, men for de fleste ikke.
Anmeldelse: The Rules for Everything er sannsynligvis årets mest originale norske film
Det er altså en slags historie i denne filmen, som kun eksisterer for å binde sammen de mange actionsekvensene. En dings som kan få satelitter til å styrte ukontrollert mot jorda blir stjålet av skurker.
Amerikanske myndigheter, representert ved Jane Marke (Toni Collette) finner frem til Xander Cage (Vin Diesel), som selvsagt er den eneste mannen som er i stand til å finne dingsen.
Han samler et lag av figurer med diverse ekstremsportferdigheter, og raser over flere verdensdeler i rene James Bond-tempo. Jakten på dingsen avslører at de kanskje jobber på feil side.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Parodisk tøff
Som i så mange andre av den senere tidens actionfilmer, har også xXx: Return of Xander Cage et fokus på gruppetilhørighet. Det mest nærliggende eksempelet er Fast & Furious-filmene, der Vin Diesel selvsagt også er med. Det handler om å ta vare på sine nærmeste venner. Det er aldri noe stort moment i den historien, men man registrerer at det ligger der.
Filmens hovedfokus er action, og det har den mye av, dessverre av den heseblesende og hyperkjapt redigerte varianten, der det er vanskelig å registrere hva som egentlig skjer. Men det er klart at filmens stuntmenn er de virkelige stjernene i filmen.
Anmeldelse: Thrilleren Kings Bay har stivbeinte replikker
xXx: Return of Xander Cage går bredt ut for å sanke inn penger fra alle verdenshjørner. Derfor finner vi internasjonale skuespillere som Rory McCann, Donnie Yen, Tony Jaa, Kris Wu og Deepika Padukone i andre roller.
De er gode nok til å tilføre persongalleriet farge. Men det er aldri noen tvil om at det er Vin Diesel som er stjerna. Han tøffer seg så det blir direkte parodisk, mens han omgir seg med 20 år yngre damer som selvsagt tilber ham. (På ett tidspunkt har han sex med ett halvt dusin modeller på én gang.)
Og gjennom hele filmen er han utstyrt med flere av actionsjangerens mest velbrukte setninger, som eksempelvis «let’s do this», «let’s get this party started» og «the shit is about to hit the fan». Jeg tror at Vin Diesel selv vet utmerket godt hva han er med i, nemlig en kalkulert B-film som leverer brød og sirkus til folket.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tankefri underholdning
Prosenten av lettkledde damer er i det hele tatt påtagelig i xXx: Return of Xander Cage, noe som får meg til å mistenke at målgruppen er svært unge menn. Noen kvinnevennlig film er det nok ikke, selv om det finnes noen damer her som faktisk har dialog.
Toni Collette ser ut til å trives med å spille kaldblodig agentsjef, mens Deepika Padukone er effektiv i både actionscener og som et feminint motstykke til machoberget Vin Diesel.
En som mislykkes totalt, er Nina Dobrev i rollen som dataeksperten Becky. Når hun blir nødt til å bruke maskingevær for første gang, utbryter hun «this is fucking awesome» med et flir, som ikke virker som den mest troverdige reaksjonen etter at man har drept tre mennesker.
Anmeldelse: Live By Night er en greit underholdende gangsterfilm
Så kan man kanskje innvende at det er nytteløst å innta en særlig streng holdning til en film som xXx: Return of Xander Cage. Den var aldri ment å være hjernefyll og utvide publikums horisonter.
Men jeg husker en tid da actionfilmer pleide å være mye mer morsomme, og leverte hardbarket action uten å gi publikum epileptiske anfall. xXx: Return of Xander Cage finner helt sikkert sitt publikum, og fungerer som tankefri underholdning, men kan knapt kalles et høydepunkt i actionsjangeren.
