Nyinnspillingen av MacGyver er en tafatt og slurvete utført actionserie som gjør lite annet enn å ødelegge den oppfinnsomme actionheltens gode navn og rykte.
All karismaen Richard Dean Anderson ga hovedrollefiguren på 80- og 90-tallet er polert bort i Lucas Tills glatte versjon. Og overbevisningskraften originalserien hadde om at lommekniven er mektigere enn sverdet er skylt bort i denne totalt unødvendige gjenopplivingen.
ANMELDELSE: Riverdale – Herlig Highs School-spenning
Globetrottende hemmelig agent
Sammen med den skyteglade muskelbunten Jack Dalton (George Eads) og den gatesmarte dataeksperten Riley (Tristin Mays) reiser Angus MacGyver (Lucas Till) verden rundt for stoppe terrorister og frigjøre snille folk fra fangenskap.
Her er det lite tid til å bygge opp trusler en virkelig bryr seg om, og manusarbeiderne slutter å utvikle skurkene i det de har skrevet inn «type terrorist» og «land de kommer fra».
MacGyver forlater andre overdrevne krimserier som Bones og CSI på perrongen når det gjelder fiksjonstroverdighet, og drar den strikken ut i parodien. På 30 sekunder har teamets superhacker funnet en terrorist ved å koble sammen alle verdens kamera, og kjøre et annsiktsgjenkjennelsesprogram. Jadda, fort i svingene er en underdrivelse når denne serien bestemmer seg for å hoppe videre i handlingen. Jeg tåler ganske mye når det gjelder håpløse snarveier, men dette blir bare dumt.
ANMELDELSE: This Is Us – vanedannende familiedrama
Kjedelig fysikk og dårlig kjemi
En av hovedstyrkene til originalserien var bruken av naturfag som våpen mot skurkene. MacGyver klarte med diverse husholdningsprodukter og god kjennskap til Newtons lover å redde dagen med finurlige triks som hadde rot i fysikkboka.
Dette er et grep nyinnspillingen forsøker å gjenskape, lommekniven er produktplassert i første scene, men eksperimentene blir aldri mer enn en billig gimmick serien desperat kaster rundt seg for å få en liten smak av smart.
Problem nummer en er at serien har forlatt hovedpersonens gamle prinsipp om at det er bedre med never og naturfag enn maskinpistoler. MacGyver selv skyter riktignok ikke noen, men han reiser alltid sammen med en snikskytter, og han har null kvaler med å kaste bomber på folk.
Problem nummer to, og mye verre, fysikken fenger ikke. Bilspeil pluss sol får ammunisjonslager til å eksplodere, sier fortellerstemmen til MacGyver. Men situasjonene mangler kløkten, situasjonsoppbyggingen og iderikdommen som gjorde originalserien til en suksess.
Kjemien mellom skuespillerne er påtatt jovial og dårlig skikket til å treffe den lune og fartsfylte tonen det siktes etter. Verst er Phoenix Foundation-sjefen Patricia Thornton (Sandrine Holt) som er stiv som en stokk i sin versjon av rollen Dana Elcar gjorde med varme og personlighet på 80-tallet.
Og selv om George Eads har tatt med seg noe av CSI-sjarmen sin, så er det et statisk og replikkmasete buddy-samspill mellom hans Jack Dalton og den unge MacGyver.
Skuespillerkjemien kan gå seg til i løpet av sesongens 22 episoder, men jeg kommer ikke til å henge med lenge nok til å finne ut det.
Det er bare å innse at nyinnspillinger og fortsettelser av gamle serier er en stor del av underholdningstilbudet i 2017. Spinoff-serien 24: Legacy kommer neste uke. Men hvis slike seriegjenbruk skal ha livets rett, så må de lages ut fra en viss peiling på hvorfor originalseriene var bra.
Serieskaper Peter M. Lenkov (som også står bak nyinnspillingen av Hawaii Five-0) har bare laget en slapp seriesuppe som utnytter MacGyver-navnet for å selge et makkverk som hverken står på egne bein, eller klarer å servere meg et fnugg av nostalgi for originalen.
MacGyver har premiere på TV 2 Zebra lørdag 4. februar. Pilotepisoden ligger ute på TV 2 Sumo nå.
