The Ring fra 2002 var oppriktig skummel. The Ring 2 fra 2005 slet med oppfølgersyndromet. Nå kommer den tredje, nemlig Rings, og ting har ikke blitt særlig bedre.
Den resirkulerer både historien, formgrepene og skremselstaktikken fra de to første, og mangler noe vesentlig, nemlig en hovedrolleinnehaver av Naomi Watts-kaliber, som kunne fått oss til å glemme at dette i bunn og grunn er vås.
Rings er pent filmet, og har noen fiffige effekter, men grøssfaktoren er kjedelig lav. Derfor er dette en litt skuffende og ganske unødvendig repetisjon.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dødelig video sirkulerer
Julia (Matilda Lutz) får ikke kontakt med kjæresten Holt (Alex Roe) og drar til byen der han går på college. Der finner hun ut at en mystisk video er i sirkulasjon på campus. De som ser den, dør på mystisk vis, med mindre de får andre til å se en kopi av filmen innen sju dager.
Det viser seg at også Holt er i faresonen. Julia blir derfor besatt av å finne ut hvem som har laget videoen, og hvorfor. Der kommer historien til en gammel kjenning, nemlig spøkelset av jenta Samara, som fremdeles er ganske arg.
Rings gir tilsynelatende blaffen i noen elementer fra de to første filmene, og finner opp sin egen fortsettelse av forbannelsen.
Anmeldelse: Vaiana er en familievennlig fulltreffer
Oppbyggingen av historien tar åpenbart høyde for at mange ikke har sett de to første filmene. Derfor bruker Rings mye tid på å forklare sammenhenger som allerede er kjent. Mange av spenningssekvensene er veldig like, og dermed ikke alt for spennende.
Det opprører ikke meg nevneverdig, siden utgangspunktet for disse filmene uansett ikke er basert på realisme og troverdighet, men gir likevel inntrykk av at regissør F. Javier Gutiérrez er fornøyd med å repetere og kopiere.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Blekner mot originalen
Det Rings virkelig mangler, er en skuespiller som Naomi Watts. Hun spilte godt i de to første, og gjorde at selv den svake toeren var severdig. Rings har bare ukjente Matilda Lutz, som gjør en helt gjennomsnittlig hovedrolle.
Figuren blir dessverre aldri særlig interessant, noe som kan skyldes både et litt slapt manus, og det faktum at Lutz er uerfaren. Hun greier derfor ikke å heve filmen fra middelmådigheten.
Resten av persongalleriet består av unge og litt anonyme figurer som man ikke knytter bånd til. Et hederlig unntak er veteranen Vincent D’Onofrio, i en liten rolle som man instinktivt forstår det er noe rart med. Der ser man forskjellen som erfaring kan gi.
Anmeldelse: xXx: Return of Xander Cage er sjarmløst actionmas med slitne replikker
Rings er ingen krisefilm, selv om jeg stiller meg lunken til innholdet. Det går sikkert an å la seg skremme av jump scares, skummel billedbruk og guffen estetikk.
Rings blekner likevel mot den første The Ring, og den japanske originalen, Ringu.
Begynn der, og se Rings om du virkelig føler behov for mer av det samme, bare i en mindre skummel og dårligere spilt versjon.
