Det spares ikke på kruttet når Kina går sammen med Hollywood for å lage en episk eventyrfilm fra Den kinesiske mur.
Filmen er fargevakker og tidvis spektakulær i de innledende actionsekvensene.
Men til tross for stjernekraften til Matt Damon, masse dyre filmtriks og flere kinesiske kjendiser, så blir dette en middelmådig eventyrfilm.
Handlingen er altfor forutsigbar, humoren er tafatt og filmens grønne monster blir etter hvert til en eneste stor effektgrøt som ruller over lerretet.
ANMELDELSE: John Wick: Chapter 2 – en ultravoldelig godbit
Storslått på muren
Leiesoldatene William (Matt Damon) og Tovar (Pedro Pascal) er på jakt etter ildpulver i Øst-Asia. Et våpen som vil være svært praktisk å selge til Europeiske konger og høvdinger. Men da de rir seg på Den kinesiske mur, havner de midt i et gigantisk slag.
Mystiske grønne monstre prøver å komme seg til hovedstaden for å spise seg mette. Og hvis ikke muren holder, så står hele menneskeheten i fare.
De moralsk vinglete europeerne er ikke like opptatt av denne kampen som den ærefulle og disiplinerte kinesiske hæren, men deres unike ferdigheter med våpen kan komme godt med i slaget.
Det er muren som er filmens store opplevelse. Den er en spennende kulisse i seg selv, med lekre detaljer. Den er befolket med soldater i slående kampuniformer, og den er åsted for flere flott koreograferte slagsmål. Disse kampscenene er friske i stilen, og henter mye inspirasjon fra Ringenes Herre-trilogien i sin framførelse av monstre som beleirer en festning.
Utenom denne visuelle arenaen, er det lite som fenger i The Great Wall. Historien mangler spenning og dramatikk, dialogen er platt og den siste akten er en kaotisk transportetappe uten nerve og visuell slagkraft.
Så harmløs at det blir kjedelig
Regissør Yimou Zhang (Hero, Flyvende dolker) har et elegant håndlag med det estetiske. Naturomgivelsene er stemningsfulle, og spesielt utformingen av den kjempende hæren med sine fargemarkerte avdelinger er imponerende øyesnadder.
Men han får ikke like mye ut av rollefigurene sine. De kinesiske hærførerne ser veldig bra ut, men behandles som statister. Og en glimrende skuespiller som Willem Dafoe avspises med en birolle som kun er der for å forklare hvorfor soldatene på muren kunne litt engelsk for omkring 1000 år siden.
Det som burde vært en dynamisk bromance mellom leiesoldatene spilt av Matt Damon og Pedro Pascal, blir en anstrengt replikkomedie som smaker mer av Fuller House og lavbudsjetts 80-tallskomedier enn to karismatiske Hollywood-stjerner på eventyr.
Alt dette forsterker filmens store stikkord: Harmløs og markedstilpasset. Her er det ingen brodd, ingen kontroversielle valg, ingenting som kan støte eller fornærme publikum uansett kultur eller politisk overbevisning.
Monstrene er bare onde, den kinesiske hær er bare ærefull og villig til å dø for saken, og vestens leiesoldater er litt kyniske, men gode på bunnen.
Det gjør The Great Wall til en tydelig, pyntet og enkel film det er lett å selge på alle verdens markeder, men for oss som er bortskjemte med godt fortalt fantasyaction med gigantiske budsjetter, blir dette fort kjedelig.
