Rollen som Clara i den brasilianske filmen Aquarius er av typen en skuespiller kan gå og vente på gjennom en hel karriere. Sonia Braga kaster ikke bort muligheten, og presterer et fullendt portrett av en aldrende kvinne med et tydelig levd liv bak seg.
Kleber Mendonça Filho har skrevet og regissert en rik og varm film med en stemningsfull miljøskildring og et rikt spekter av interessante figurer.
Historiens konflikt får kanskje en litt for brå konklusjon, men Aquarius er et godt fortalt drama som heves av Sonia Bragas kraftprestasjon i hovedrollen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Handler om livets gang
Historien er delt opp i tre kapitler. I det første feirer den unge Clara (Barbara Colen) sin gamle tante Lucia (Thaia Perez) sammen med resten av storfamilien i leilighetsbygningen Aquarius i kystbyen Recife.
I det neste ser vi hvordan den gamle Clara (Sonia Braga) bor alene i den samme leiligheten, og hvordan livet hennes har forandret seg gjennom årene som har gått. Hun er enke, men fremdeles et viktig ankerfeste for sine tre barn og andre familiemedlemmer.
Det siste kapittelet skildrer Claras kamp mot eiendomsselskapet som har kjøpt alle de andre leilighetene i bygningen hun bor i, og forsøker å tvinge også henne til å selge sin, fordi de vil rive alt og bygge nytt. Gjennom alle kapitlene blir det trukket lange linjer om håp, savn, kjærlighet og familie, altså selve livets gang, både i fortid, nåtid og fremtid.
Anmeldelse: Martin Scorseses Silence er et sterkt drama om Guds taushet
Sonia Bragas innsats i hovedrollen kan knapt overvurderes. Hun formidler Claras stolthet og sårbarhet med et uttrykksfullt ansikt preget av et liv fylt av gleder og sorger.
Hun fremstår som et ekte menneske som både kan bite fra seg når det trengs, men også trekke seg tilbake når usikkerheten melder seg.
Det gjør inntrykk å se hennes kamp mot eiendomsselskapet, som forsøker å overtale henne til å selge leiligheten med mer eller mindre ufine midler, en lei situasjon som forplanter seg til andre deler av hennes hverdag.
Det er også bevegende når vi ser henne våge på andre fronter, som for eksempel en forsiktig flørt med en enkemann, som går i oppløsning når hennes brystoperasjon blir åpenbar.
Braga spiller overlegent godt i alle aspekter ved rollen, og gjør Clara til en figur som slett ikke er perfekt, men i høyeste grad troverdig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Varm og nostalgisk skildring
Kleber Mendonça Filho bruker smarte grep for å illustrere tidens gang. Den unge Clara har kort hår etter en kreftbehandling. Når vi først møter den gamle Clara, er hennes lange, fyldige hår et tydelig tegn på kampen hun har vunnet og tiden som har gått.
Hennes vinylsamling er et bindeledd mellom fortid og nåtid, med høy avspilling av Queen-låter som noen av høydepunktene. Et møbel i leiligheten brukes også som en bestandig kulisse gjennom flere tidsskildringer, både i 1940, 1980 og 2014.
Aquarius føles som en varm og nostalgisk skildring av hva som har vært viktig i Claras liv, og hvordan dette fremdeles påvirker hennes valg. Det er med på å forklare hennes standhaftighet når leiligheten hennes står i fare.
Hun har hele livet sitt knyttet til denne boligen. Å ta farvel med den ville vært som å ta farvel med alle minnene.
Anmeldelse: Margreth Olins Barndom er en nydelig dokumentar om barnas lek
Aquarius bruker god tid på å fortelle historien, men de to timene og 22 minuttene flyr av sted. Faktisk burde filmen kanskje ha vart enda litt lenger, for den får det tilsynelatende litt for travelt med avslutningen.
Konflikten med eiendomsselskapet kulminerer med en scene der vi ser hvordan Clara kjemper tilbake med stahet og besluttsomhet. Konklusjonen kommer for raskt, og et etterspill savnes.
Likevel er Aquarius et godt fortalt og særdeles velspilt drama. Jeg har dessverre ikke sett mange av Sonia Bragas filmer, men hun gjør sannsynligvis en av sin karrieres beste roller her.
