Ghost In The Shell er basert på Masamune Shirows anerkjent manga-serie fra 1989, som ble til en like anerkjent anime-film seks år senere. Mye er animert også i den nye filmatiseringen, men nå av den datagenererte sorten.
Scarlett Johansson spiller godt i hovedrollen i en visuelt slående film der regissør Rupert Sanders (Snow White and the Huntsman) virkelig boltrer seg i futuristiske stilgrep. Synd da, at historien ikke vekker mer engasjement enn den gjør. Akkurat som omgivelsene, virker også figurene i overkant kalde, glatte og humørløse, slik at det er vanskelig å bry seg mye om hva som skjer med dem.
Det beste med Ghost In The Shell er hvordan den spår hvordan en asiatisk storby kan komme til å se ut i nær fremtid, der man konstant bombarderes av visuelle inntrykk (alle som driver med reklame vil komme til å se denne filmen med stor interesse).
Den underliggende tematikken om sjelesøk i grenselandet mellom menneske og maskin, er imidlertid utforsket bedre og grundigere før, både i kildematerialet og filmer som Ghost In The Shell slekter på. Men, herregud, så vakkert det er!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hacker går til angrep
Major (Scarlett Johansson) representerer det siste innen kybernetikk. Bare hjernen er menneskelig, mens resten av kroppen er en avansert robot.
Hun er skapt av Dr. Ouelet (Juliette Binoche) i selskapet Hanka Robotics og jobber i aksjonsgruppa Section 9, under ledelse av Chief Daisuke Aramaki (Takeshi Kitano), som bekjemper samfunnstrusler i den asiatiske storbyen New Port City.
Når den mystiske hackeren Kuze (Michael Pitt) går til digitale angrep, legger Major ut på jakt sammen med sin nærmeste kollega Batou (Pilou Asbæk).
Underveis får Major noen glimt fra en fortid hun ikke husker, da hun fremdeles var et menneske, noe som setter hele oppdraget i et annerledes lys.
Anmeldelse: Power Rangers er humørfylt underholdning som faller i sluttkampsuppa
Scarlett Johansson har en vanskelig rolle å takle. For hvordan spiller man en robot som publikum kan knytte emosjonelle bånd til? Mye ligger i blikket hennes, noe også en av figurene i filmen bemerker. Vi ser i måten hun betrakter andre på at det ligger følelser på lur bak Majors glatte ytre.
Johansson spiller behersket og målrettet i en rolle som krever større rekkevidde enn man skulle tro. Det er nemlig fryktelig lett å spille dårlig som robot, men Johansson er dyktig.
Hun får også bruk for sine actionerfaringer fra The Avengers og Luc Besson-filmen Lucy i flere scener med kraftfull kampkoreografi, som åpenbart henter inspirasjon fra The Matrix.
Volden er dessverre tonet ned i forhold til kildematerialet, og mangler derfor den ekstra brodden som både mangaserien og animefilmen hadde. Actionsekvensene er vakre, grasiøse og velfilmede, men et enda mer voksent voldsnivå hadde kunnet heve denne filmen enda ett hakk eller to.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Spår godt om nær fremtid
Den styggvakre miljøskildringen er definitivt cyberpunk-inspirert. New Port City, som skal være basert på Hong Kong, er dominert av hologramreklamer, der mye dreier seg om ulike kunstige modifikasjoner av kropp og utseende, som åpenbart er en stor salgsvare, og heller ikke direkte usannsynlig, slik utviklingen går allerede i dag.
Filmens spådom om hvordan hacking har blitt den aller viktigste formen for kriminalitet i et samfunn der absolutt alt er tilkoblet, virker også ganske så sannsynlig.
Manusforfatterne Jamie Moss og William Wheeler holder seg unna satiren, slik en del andre cyberpunk-filmer med hell har brukt for å belyse forholdet mellom menneske og teknologi i en tenkt fremtid, slik som for eksempel RoboCop og Demolition Man tok i bruk i skildringen av sine futuristiske miljøer.
Kanskje hadde Ghost In The Shell fungert enda bedre om den ikke tok seg selv fullt så høytidelig hele tiden.
Anmeldelse: Life er spennende katt og mus-lek på romstasjon
Ghost In The Shell berører et velkjent tema fra science fiction, nemlig menneskelignende roboters funderinger over egen menneskelighet. I så måte står den på skuldrene til filmer som Blade Runner, RoboCop, A.I. kunstig intelligens, I, Robot og Ex Machina.
Rupert Sanders sin film har imidlertid mer stil enn substans. Den har det litt for travelt med å komme seg til neste storslagne scene, noe som gir Scarlett Johansson litt for lite tid til å formidle Majors tro og tvil om sin egen personlighet, og hvorfor det er viktig for henne å finne ut av hvem hun en gang var.
Det gjør at Ghost In The Shell ikke gjør like mye inntrykk som noen av filmene den er inspirert av. Ingen kan klage på de visuelle virkemidlene, for de er fantastiske! Her legges lista høyt for årets senere science fiction-filmer, og da tenker jeg først og fremst på Blade Runner 2049!
