Oskars Amerika er noe av en sjeldenhet innen moderne norsk film, nemlig en nyskrevet historie for barn. Helt original er den likevel ikke. Dette er en videreføring av elementer fra regissør Torfinn Iversens egen kortfilm «Levis hest» fra 2011.
Spillefilmen lykkes med noe, men ikke alt. Det skorter på innlevelsen i noen viktige unge roller som burde vært besatt og/eller instruert bedre.
Historiens bakgrunn har en mørk tematikk som er høyst reell for noen, nemlig et barns utfordringer når mor ikke er i stand til å fylle morsrollen.
Det er derfor ikke usannsynlig at Oskars Amerika er i stand til å formidle et sannferdig budskap som vil kunne treffe kjernepublikummet, selv med noe haltende skuespill og en stilmessig gammelmodig form.
Anmeldelse: Skjønnheten og Udyret er et fint eventyr, men overskygges av originalen
Filmen handler om gutten Oskar (Odin Eikre) som motvillig må tilbringe sommerferien hos bestefaren Helmer (Bjørn Sundqvist), mens moren Isabel (Marie Blokhus) sier hun skal til Amerika på jobbintervju.
Oskar blir kjent med den mentalt tilbakestående nabomannen Levi (Jørgen Langhelle) og hans lille hest som heter Hesten, og sammen legger de en plan om å ro over Atlanteren for å finne moren.
De vet ikke at Isabel slett ikke har reist til Amerika, men får hjelp for sine alkoholproblemer et annet sted i kommunen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mangler barnlig fantasi
Det er prisverdig å lage en originalskrevet barnefilm med mørke undertoner. Utfordringene dette gir filmens unge skuespillere er kanskje litt for store. De er søte, men spiller alt for flatt og med for lav energi.
Hovedrollen er også gjort noen år for gammel til at det er særlig troverdig at han skulle tro på morens Amerika-historie, og at han skulle se det som sannsynlig at det skal gå an for et barn, en mentalt tilbakestående mann og en hest å ro over Atlanteren. Det krever en barnlig fantasi som filmen rett og slett mangler.
Anmeldelse: Tungeskjærerne er et hyggelig, men litt kunstig besøk i nordnorsk fiskekultur
De voksne rollene er bedre. Jørgen Langhelle spiller Levi som en enkel sjel med et stort hjerte på en absolutt troverdig måte, uten å overspille med fakter og uttrykk.
Bjørn Sundquist spiller morfaren på sitt mest «Sundquist’ske» som gretten, gammel gubbe med enkelte psykopatiske trekk.
Marie Blokhus sine innhopp som alkoholisert mor gjør også inntrykk, der man ser smerten i øynene hennes når hun føler seg nødt til å lyve for sønnen sin.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Et sympatisk budskap
Oskars Amerika er flott å se på. Den er nemlig filmet i smellvakre omgivelser på Andøya i Vesterålen i Nordland.
Dette viser seg som et fantastisk filmvennlig landskap, fanget inn i fotograf Odd Reinhardt Nicolaysens flotte bredformatsbilder.
1960-tallet ser ut til å være forbildet for den godt gjennomførte tidskoloritten, noe som kan virke litt gammeldags for et ungt publikum.
Anmeldelse: Karsten og Petra – ut på tur er en drygt pedagogisk fjelltur for de minste
Spenningssekvensene fungerer fint når hus brenner, Hesten forsvinner og må reddes fra slem ramp. Vennskapet mellom Oskar og Levi er også greit skildret.
Filmens siste del plages av et klumsete grep med tidenes minst overbevisende TV-team på reportasjetur, der det fortellertekniske ikke henger helt med. Klimakset kunne også hatt større emosjonell slagkraft.
Oskars Amerika har likevel et sympatisk budskap om å være ærlig, verdsette ekte vennskap og følge sin egen rettferdighetssans, noe som burde gjøre filmen severdig for kinogjengere i barneskolealder, selv om noen grep kunne ha gjort den mye bedre.
