Patriots Day er en actionfylt dramatisering av terrorangrepet mot maratonløpet i Boston i 2013.
Det er ikke til å komme bort fra at filmen blir litt svulstig som hyllest til tider. Den spiller hardt på hjertestrengene, dikter opp en heroisk politihelt (Mark Wahlberg) og lar både Bostons lokale særpreg og USA som nasjon skinne i en patriotisk glød.
Men dette er også en drivende spennende historie fra virkeligheten. Det er fascinerende å følge etterforskningen, og etter hvert klappjakten på Tsarnaev-brødrene. Og det er en historie full av dramatikk og nerve som får ekstra pondus av utmerkede karakterskuespillere som John Goodman, Kevin Bacon og J.K. Simmons.
ANMELDELSE: Kong: Skull Island – udiskutabel underholdningsverdi
Holder oss inne i kaoset
Med en spilletid på godt over to timer, er dette en film som viser fram flere sider av den tragiske bombingen. Vi følger både politifolk, Bostons ledere, terroristbrødrene Dzhokar og Tamerlan Tsarnaev og flere av ofrene før, under og etter eksplosjonene.
Selve bombingen er et dramatisk skue. Regissør Peter Berg (Deepwater Horizon) klarer, med smart effektbruk, å holde oss inne i kaoset og usikkerheten som oppstår under slike omstendigheter. Hva har skjedd? Hvem trenger hjelp? Er angrepet over? Disse spørsmålene gjør seg tydelig gjeldende for publikum, og de gjør inntrykk.
Jakten som følger etterpå legger seg opptil en mer tradisjonell Hollywood-mal. Her er det klare helter, FBI og lokalt politi krangler generisk og kryssklippingen mellom etterforskningen og flukten holder intensiteten oppe.
ANMELDELSE: Logan: The Wolverine – en av tiårets sterkeste superheltfilmer
Tipper litt mye mot actionsjangeren
Mange av filmens sentrale roller er hentet rett fra virkeligheten, men det er ikke hovedpersonen. Mark Wahlberg spiller Tommy Saunders. Politimann med et rufsete rykte, men et hjerte av gull. Han skal være løst basert på flere virkelige personer, og er diktet opp for å gi oss en handlingens mann å følge gjennom alt kaoset.
Det gir filmen styrker som menneskelig drama, men Saunders er så usannsynlig «alltid på plass», og framstår så konstruert som arbeiderklassehelt fra Boston, at jeg rykkes litt ut av historien noen steder.
Vi serveres også noen corny replikker som ligger nærmere Die Hard enn troverdig dramatisering av virkeligheten.
I hvert fall synes jeg at en politimann som tørt kommenterer «I have to quit smoking» rett etter å ha blitt andpusten av å ta livet av noen, er av typen som trekker filmen inn i actionkomedieland.
Slike scener harmonerer dårlig med en film som ellers prøver å bli trodd. En film som bruker klipp fra virkelighetens dekning for å gi seg selv et autentisk drag, og som avsluttes med følelsesladde intervju med personene som portretteres i filmen.
Patriots Day er ikke en film som prøver å finne ut hvorfor Tsarnaev-brødrene valgte å angripe et sivilt mål i USA – de er bare forferdelige terrorister. Og filmens tydelige beskjed er at om du angriper USA, så kommer de og tar deg. Den retorikken kunne med fordel vært løst på mer nyansert vis, men ensidigheten er jo som forventet i en film som bærer mye av budskapet i tittelen sin.
