Smurfene: Den hemmelige landsbyen er ikke en animasjonsfilm som utmerker seg på noe særlig vis, men det er et fargerik og fartsfylt eventyr med kjente fjes og tradisjonelle problemstillinger.
Figurene er sjarmerende og vitsene er mange, men regissør Kelly Asbury (Shrek 2) byr på lite nytt under smurfesolen. Mangelen på kreative løsninger, humoristiske høydepunkt og en drivende god historie gjør at filmen bare så vidt unngår å bli ett langt blått snork.
ANMELDELSE: Power Rangers – kule figurer, tam action
Smurfeline i hovedrollen
Den onde Gargamel tror det finnes en hemmelig landsby full av ukjente smurfer inne i den forbudte skogen – smurfer han gjerne vil fange.
Smurfeline overhører hans skumle skogsplaner, og med hjelp av heftigsmurfen, brillesmurfen og klønesmurfen setter hun ut på eventyr for å stoppe den slemme trollmannen.
Identitet, skjebne og tilhørighet er de sentrale temaene i Smurfene: Den hemmelige landsbyen. Og selv om filmen hopper bukk over ganske sentrale utfordringer ved hvordan sluttbudskapet presenteres, så er de inne på en leken vri på en av Smurfenes grunnleggende utfordringer: Hva definerer en smurf?
ANMELDELSE: Skjønnheten og Udyret – overskygges av originalen
Josefine Frida Pettersen (SKAM) gir naturlig liv til Smurfeline, og klarer med nyansert stemmebruk å fange opp den usikkerheten, gløden og nysgjerrigheten som preger den livsglade smurfejenta gjennom denne filmen.
Også debutant Svein Østvik (Charterfeber) gjør sine saker svært godt som den grusomme og smått joviale trollmannen Gargamel.
Den norske versjonen er generelt godt dubbet. Det rykker i språkøret mitt noen ganger når det serveres vitser som virker å være oversatt ord for ord, men stort sett ivaretas humoren og flyten i den fysiske eventyrferden.
ANMELDELSE: CHiPs – Crazy Patrol er en møkkafilm med lave ambisjoner
Bygd for 3D, irriterer i 2D
Jeg har sjelden reagert så sterkt på 3D-problematikk på en 2D-visning. Filmen har flere strekk som kun har som hensikt å vise fram 3D-effekter, med smurfer som faller i slow motion og noen intense jaktscener.
I 2D blir disse scenene helt merkelige og malplasserte. Når effektvisjonene til filmskaperne ikke er på et høyere nivå enn «her må vi ha 5 sekunder med 3D», så spørs om ikke Sony burde slettet disse scenene fra 2D-versjonen. For dette er bare irriterende dårlig.
Smurfene: Den hemmelige landsbyen er ikke blant de mest foreldrevennlige barnefilmene som kommer fra Hollywood, her er det lite av doble bunner og raffinerte replikker. Men som brukskunst for de minste, er dette helt greit selskap i kinosalen.
Denne anmeldelsen er basert på den norske versjonen og er sett i 2D.
