A United Kingdom forteller den spesielle kjærlighetshistorien til Ruth Williams og Seretse Khama. En hvit middelklassekvinne fra London, og en svart tronarving fra Afrika.
Dette er en varm film om kjærlighet som trosser alle odds, en sann historie om hvordan to mennesker sto opp mot apartheid, konvensjoner og det britiske imperiet for å være sammen.
Historien som fortelles er sterk, men regissør Amma Asante kunne med fordel ha gått noe dypere ned i materien, for A United Kingdom holder seg mye på en litt for sukkersøt overflate.
Filmanmeldelse: «Belle» – Godt spilt kostymedrama.
Kjærlighet før sin tid
Ruth Williams (Rosamund Pike) er en hardtarbedende kontorist i London, Seretse Khama (David Oyelowo) er tronarvingen til høvdingsetet i det Britiske protektoratet Bechuanaland.
Når de to møtes i et selskap i London i 1947 er det kjærlighet ved første blikk, og etter omtrent et år gifter de seg. Men Ruth og Seretses kjærlighet er før sin tid – samfunnet er ikke klar for at en svart mann og en hvit kvinne er et par.
Og i en tid der Sør-Afrika er i ferd med å innføre apartheid, blir deres ekteskap tatt særdeles dårlig imot. I lys av Seretses tittel blir ekteskapet et politisk standpunkt mot nabolandet i sør, og Ruth og Seretse har dermed plutselig havnet midt i et storpolitisk drama.
Forelsker seg i en fei
Kjærlighet, politikk, undertrykkelse – det er mye som skal fortelles i A United Kingdom, og derfor haster regissør Asante gjennom den etablerende delen av historien.
Vi skynder oss gjennom hvordan de to hovedpersonenen forelsker seg og gifter seg, for å komme til den vanskelige delen av fortellingen.
Dette gjør at vi ikke blir så godt kjent med rollefigurene før de begynner å møte motgang, dermed blir jeg heller ikke like investert i deres kjærlighetshistorie som jeg kunne ha vært.
Her redder Rosamund Pike og David Oyelowo imidlertid inn filmen med sin strålende kjemi, og når jeg tenker på at historien som utspiller seg er sann, gjør den også større inntrykk.
Holder seg på overflaten
A United Kingdom handler først og fremst om forholdet mellom Ruth og Seretse, og hvordan kjærligheten holdt ut i motgang. Jeg skulle likt å dykke dypere ned i de politiske intrigene og sett nærmere på det som er et ganske mørkt kapittel i britisk historie.
Scenen der kongen Seretse må ta bakveien på et hotell i sitt eget land fordi han er svart, forteller for eksempel mye om samtiden. Historien kunne med fordel ha utforsket disse utfordringene og det politiske spillet rundt ressursene i de afrikanske koloniene og protektoratene i større grad.
Denne fortellingen hadde gjort seg svært godt som en TV-serie, der vi hadde hatt tid til å utforske historien mer. Handlingen i filmen utspiller seg over flere år, og når dette komprimeres ned til en spillefilm er det klart at noe av dybden i fortellingen forsvinner.
A United Kingdom fungerer derfor bedre som søtladen kjærlighetsfilm enn som historisk drama. Det er en skikkelig Romeo og Julie-historie som fortelles her, og undertegnede måtte tørke flere tårer underveis.
