American Gods starter meget lovende i sine to første episoder, med kule rollefigurer, herlig musikk og massevis av bloddynket americana.
Serieskaper Bryan Fuller (som har utviklet serien sammen med Michael Green) viderefører sin stiliserte og ofte groteske estetikk som han gjorde så bra i Hannibal. Og for dem som har savnet fantastiske Deadwood: Ian McShane er tilbake som nok en sjarmerende mitraljøse av grove gullkorn i rollen som Mr. Wednesday.
Både tema og mytologi sitter fra første scene i denne serien som med slagkraft og glimt i øyet maler et underholdende bilde av Amerikas mange guder, og hva som skjer med det vi dyrker.
ANMELDELSE: Fargo S03 – Hver scene er en nytelse
Holder kortene tett til brystet
De som kjenner til Neil Gaimans fantasyroman med samme navn (jeg har ikke lest den), vil nok raskt skjønne mye mer enn de som ikke har kjennskap til historien.
Serien holder kortene tett til brystet i innledningen, og hvem som egentlig er hvem, og hva de vil, holdes like utenfor publikums synsfelt.
Men det betyr ikke at det ikke er fengende det vi får se. Vi følger den ordknappe Shadow Moon (Ricky Whittle) som blir løslatt fra fengsel for å dra i sin kones begravelse. På veien møter han den veltalende svindleren Mr. Wednesday (Ian McShane), som lurer han inn i sin tjeneste. Sammen begynner de to på en roadtrip gjennom USA hvor de treffer flere typer med mildt sagt oppsiktsvekkende kvaliteter. Og det er ingen tvil om at Mr. Wednesday har en plan.
ANMELDELSE: The Leftovers – Mesterlig fortalt om sorg, savn og tap
Det er det vi mennesker dyrker, ber om og setter vår lit til som utforskes i American Gods. Og det brygger opp til kamp mellom gamle guder og nye guder – altså ikke uten relevans i dagens verden. Her er serien smart i å visualisere og sette opp hvordan både mennesker og gudene vi lager oss har endret egenskaper, men ikke nødvendigvis begjær og karakter opp gjennom historien.
Spesielt episodenes prologer er aldeles glimrende seriekunst som pirker i dette, hvor vi får se de som har kommet til USA – blant annet vikinger og afrikanske slaver – og hvordan de bruker sin religion når de møter motgang.
ANMELDELSE: Better Call Saul S03 – Nærmer seg for alvor Breaking Bad
Fy søren, det er godt å høre McShane skravle på TV igjen
Ian McShane er det naturlige midtpunktet i et solid ensemble av karismatiske skuespillere, som også inkluderer Gillian Anderson, Jonathan Tucker og Pablo Schreiber. Og siden jeg vet at også Crispin Glover dukker opp, er jeg veldig fornøyd med rollelisten.
Det er vanskelig å ikke tenke på McShanes ikoniske rolle som Al Swearengen i Deadwood når en ser American Gods. Mr. Wednsday er også et sjarmerende rasshøl med så mye personlighet at det nærmest tyter ut av skjermen. Og hans munnrappe silketunge klarer å lire av seg så mye festlige slengbemerkninger og vendinger, at det er en fryd å følge hver en setning.
Ricky Whittle er også barsk og gatesmart i rollen som vår mann Shadow Moon. Mens Bruce Langley som Technical Boy og Peter Stormare (med typisk Stormare-overspill) som Czernobog er rollefigurer som har til gode å overbevise meg.
Serien kan virke uoversiktlig til tider. Det er tydelig at det er mange brikker som skal plasseres ut på brettet før det virkelige spillet avsløres. Men stort sett harmonerer både rollefigurene og de ulike historietrådene i en stil og tone som fascinerer meg.
Her er det vakre drømmesekvenser med spor til de norrøne guder, blandingen av amerikansk folklore svøper serien som en tjukk og velsmakende saus og her males det et blodrødt bilde av hva som kan skje når en blander ulike trosretninger med den amerikanske drømmen.
Jeg gleder meg til å se hvor dette bærer.
American Gods har premiere på strømmetjenesten Amazon Prime Video i Norge mandag 1. mai.
