Fast & Furious-filmene har for lengst fjernet seg fra den realbaserte gatebilkulturen og blitt forvokste actionfilmer som starter over toppen og fortsetter oppover derifra. Fast & Furious 8 er på alle måter en overdrevent stor actionfilm der interaksjonen mellom de kjente figurene binder sammen noe som ligner en historie.
Overraskende eller nyskapende er det ikke, men personlig har jeg sluttet å vente mer fra Fast & Furious-serien. Regissør F. Gary Gray (Forhandleren, Be Cool, Straight Outta Compton) har laget en heseblesende og strømlinjeforma film som gir den eksisterende fanskaren mer eller mindre det de kom for å se, men vil trolig ikke gi serien mange nye tilhengere.
Toretto skifter side
Luke Hobbs (Dwayne Johnson), Letty (Michelle Rodriguez) og de andre i Fast and Furious-gjengen får et oppdrag av agenten Nobody (Kurt Russell) og hans nye assistent Little Nobody (Scott Eastwood).
De må spore opp sin egen venn Dominic Toretto (Vin Diesel), som tilsynelatende har skiftet side og står i ledtog med hackerterroristen Cipher (Charlize Theron) og hennes håndlanger Rhodes (Kristofer Hivju).
Gjengen får motvillig hjelp av Deckard Shaw (Jason Statham), samtidig som de leter etter grunnen til hvorfor Toretto har forrådt dem.
Anmeldelse: Get Out er en morsom, spennende og original skrekkthriller
Filmen har en episodisk struktur med en handling som foregår i blant annet Havanna, Los Angeles, New York, Berlin og Russland. Hvert segment virker som en kortfilm, der figurene er det eneste bindeleddet mellom delene. Hvert by er åsted for minst en stor actionscene, der folk dør i hopetall, uten at det ser ut til å bry noen av de involverte nevneverdig.
Actionscenene er en blanding av virkelige stunts og åpenbart digitale effekter. Det sistnevnte er spesielt merkbart i en sekvens der flere titalls biler med selvstyringsfunksjon blir hacket og brukt som våpen.
Det påpeker kanskje et sikkerhetsproblem som kan komme til å oppstå i en stadig mer avansert bilpark, men måten det utføres på i Fast and Furious 8, er åpenbart ren fantasi. Her burde F. Gary Gray stolt mer på virkelige stunts, og holdt igjen bruken av digitale triks.
Parodisk machokrangling
Persongalleriet i Fast & Furious 8 berikes av Charlize Theron som iskald skurk, selv om hennes motiver er diffuse. Kristofer Hivju har riktignok en mindre rolle som hennes høyre hånd, Rhodes, men kler rollen, får vist muskler og har en avgjørende funksjon.
Det er likevel de sedvanlige heltene som står i fokus, med den parodiske machokranglingen mellom Dwayne Johnson og Jason Statham som et slags høydepunkt. Det er så machobanalt at man himler med øynene, men heldigvis kommer det til et punkt der karene selv må glise på grunn av dialogen de er utstyrt med.
Anmeldelse: Hjartasteinn er en varm, øm, sår og vond oppvekstfilm
Handlingen i Fast & Furious 8 beveger seg stadig med full forakt for realisme og troverdighet. Skal man ha det gøy med denne filmen, må man velge å tro på en lang rekke usannsynligheter og forenklede problemstillinger.
Det som gjør denne filmen til passabel lavterskelunderholdning, er en vedvarende energi med en løssluppen morofaktor.
Jeg kunne nok ha ønsket at Fast & Furious 8 hadde et sterkere bånd til seriens gatebilrøtter, men de siste filmene har vokst såpass i format at det trolig er for seint og snu. Målsetningen ser ut til å være og gjøre serien større og større – helt til den sprekker.
