Get Out er en skrekkthriller med satiriske innslag der stemninger og kontekst er viktigere enn effekter og enkel skremmetaktikk.
Manusforfatter og regissør Jordan Peele tar seg god tid til å bygge opp en skummel atmosfære, der uhyggen ikke skapes ved å rope «bø», men kommer krypende sakte men sikkert gjennom smart historiefortelling.
Resultatet er en morsom, spennende og original film med sterke undertoner av problematikk rundt rasisme og diskriminering.
Get Out kan oppfattes som en observasjon av hvordan det kan føles å være en ung, svart mann i en hvit del av Amerika, der borgerskapets handlinger representerer århundrer av fordomsfulle menneskesyn og utnyttelse av sorte. Det gir Get Out en ekstra dimensjon på toppen av å være en effektiv thriller.
Møter kjærestens familie
Chris Washington (Daniel Kaluuya) skal møte familien til kjæresten Rose (Allison Williams) for første gang. Han er spent på hvordan de vil reagere, siden han er sort og hun er hvit, men han mottas med åpne og fordomsfrie armer av både pappa Dean (Bradley Whitford) og mamma Missy (Catherine Keener).
Etter hvert legger han merke til at hushjelpen Georgina (Betty Gabriel) og gartneren Walter (Marcus Henderson), som begge er afroamerikanere, oppfører seg merkelig. Roses bror Jeremy (Caleb Landry Jones) dukker også opp med en besynderlig oppførsel. Alt er kanskje ikke slik det ser ut til å være på eiendommen.
Anmeldelse: Anders Baasmo Christiansen spiller mesterlig i Hoggeren
Jordan Peele bygger opp atmosfæren i filmen med behersket tålmodighet. En hendelse i åpningssekvensen viser tydelig at det foregår noe utenom det vanlige, men forholdet mellom Chris og Rose og møtet med foreldrene hennes virker så hyggelig og avslappet at det er vanskelig å se hvor mørke elementer skal komme inn.
Det er likevel noen små tegn på at noe er galt ett sted, og hintene blir stadig flere og sterkere. Når ting begynner å skje for alvor, har man nok allerede skjønt litt av tegninga. Den store sammenhengen bak det hele er imidlertid vanskeligere å forutse, da den er tuftet på elementer som beveger seg et stykke utenfor det realistiske, men som hører hjemme i sjangeren.
Ubehagelig nært virkeligheten
Get Out speiler spenningen mellom USAs sorte og hvite befolkning og trekker historiske tråder fra historiens nåtid tilbake til da den sorte mann var den hvite manns slave. Det forsterkes ved at Roses foreldre bor på en sørstatsgård med stor eiendom, søyleveranda og to sorte tjenere.
Dean påpeker riktignok det tilsynelatende suspekte ved dette selv, men har en godhjertet forklaring. Likevel føler Chris seg litt utrygg omringet av så mange hvite, spesielt når huset fylles av familiens venner til et selskap. Måten han møtes og tilsnakkes på treffer noe som man føler ligger ubehagelig nært virkeligheten.
Anmeldelse: Hjartasteinn er varm, øm, sår og vond
Get Out feiler på ett punkt, nemlig med inklusjonen av Rod (LilRel Howery), en breikjefta kamerat av Chris og hans eneste telefoniske hovedkontakt med verden utenfor gården i løpet av historien. Han er åpenbart med som «comic relief» for å lette på stemningen, men har en adferd og fremtoning som skurrer med filmens øvrige tone. Det er også mitt største ankepunkt, og det er ikke så stort.
Get Out føyer seg nemlig inn i rekken av nye, smarte skrekkthrillere som for eksempel The Kill List, It Follows, The Babadook og Green Room. Jordan Peele har med sin debutfilm greid å skape effektiv spenning som samtidig er en kommentar til det betente forholdet mellom sorte og hvite i USA. Get Out både skremmer deg og gir deg tankegods. Det er ikke dårlig av en sjangerfilm!
