Gråtass redder gården er en fantasirik og umiddelbart fengende barnefilm for de minste.
Den treffer med flere gode fortellergrep, og har et skurkegalleri som virkelig løfter filmens kvaliteter som komedie.
Men filmskaper Peder Hamdahl Næss tyr til noen lettvinte løsninger i både situasjonsoppbygging og karakterutvikling. Og så får ikke filmen helt dreis på redningsaksjonen. Selv om ideen er godt lånt fra Rjukan, halter den litt på grunn av en slapt motivert konflikt mellom to av hovedpersonene, og ender i en finale som nok så bedre ut i dreieboka enn den gjør i kinosalen.
ANMELDELSE: Smurfene: Den hemmelige landsbyen – Sjarmerende, men tam
Komisk gode skurker
Det er selve livsgrunnlaget til den levende traktoren som trues denne gangen. En motorvei skal bygges gjennom bygda, og alle gårder som har mindre enn fem åkerlapper er fritt vilt for riving.
Dessverre for Gråtass, Gamlefar (Stein Winge), Gustav (Elias Søvold-Simonsen) og Goggen (Jeppe Beck Laursen) ligger det femte jordet deres i skyggen, og uten den avlingen, vil to bygdeuvennlige byråkrater rive gården.
Mye av underholdningen ligger hos de to riveglade byfisene som kommer fra henholdsvis vegvesenet (Joachim Rafaelsen) og turistvesenet (Ingar Helge Gimle).
De to har en intern kjeklene kjemi som fungerer i både mimikk og replikkvekslinger. Her briljerer både Ingar Helge Gimle og Joachim Rafaelsen med komisk timing og rike karaktertrekk, og setter standarden for hvor gode antagonister bør være i norsk barnefilm.
ANMELDELSE: Karsten og Petra: Ut på tur – Drygt pedagogisk fjelltur
Gjenkjennelige konflikter
Gråtass redder gården klarer å involvere hele rollegalleriet på en fin måte. Dette er figurer vi kjenner godt nå. Det kan føre til at de lett glemmes bort, og i forrige film, Gråtass gir gass, var det flere som ikke var noe særlig mer enn til stede foran kamera.
Men frykten for at gården kan forsvinne preger både Gamlefar, Goggen, Grynet (Dagny Backer Johnsen) og Gråtass på ulikt vis. Og gjennom å spille på den individuelle uroen, gjennom smarte små drømmesekvenser, får regissør Næss både satt ting på spill, og vi får se nye trekk ved rollefigurene.
ANMELDELSE: Gråtass gir gass – Kommer aldri ut av andre gir
Spesielt godt løst er Gamlefars frykt for en pensjonisttilværelse inne på gamlehjemmet – langt fra hjemplassen og de han er glad i av familie og dyr. Her treffer filmen en umiddelbart relaterbar tone som tar opp universelle tema som tilhørighet og viktigheten av å være omgitt av de en elsker.
Det er tankegods som, sammen med de morsomme byråkratene, gjør Gråtass redder gården til en film som også er godt selskap også for de voksne i kinosalen.
