Hoggeren er en imponerende spillefilmdebut av Jorunn Myklebust Syversen, som har regissert en historie ribbet for overforklaringer og unødvendige detaljer. Vi står igjen med essensen av en mann i en dyp, pågående livskrise, som lar norsk skog få unngjelde for hans oppsamlede aggresjon.
Denne historien fortelles med et solid grep rundt det fortellertekniske, med sparsom, men presist plassert informasjon. Figurens store, skrikende tomhet formidles mesterlig av Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen. Hoggeren er en liten film med store ambisjoner, og den treffer.
Anmeldelse: Ghost in the Shell er vakker sci-fi, men litt tom innvendig
Anders (Anders Baasmo Christiansen) hogger trær med stor energi, men åpenbart med lite kunnskap om hogst. Gjennom et møte med onkel Bjarne (Bjarne Syversen) og tante Grethe (Inger Grethe Syversen), får vi vite at han nylig har flytta fra byen til et lite hus han har arvet.
Onkel Bjarne er sterkt tvilende til Anders sin evne til å ta vare på den skogfylte eiendommen, noe han gir klinkende klart uttrykk for i en strålende middagsscene. Etter hvert trer det frem et bilde av hvorfor Anders har flytta tilbake til bygda. Han hadde kanskje ikke noe annet valg.
Har kjørt seg helt tom
Vi får ikke vite så mye om hovedpersonen, og interessen pirres kraftig. Hvorfor har han flyttet ut på bygda helt alene? Hvorfor vandrer han rundt i skogen og hogger ned tilfeldige trær som bare blir liggende?
Det kommer små glimt her og der som indikerer livsambisjoner som ikke er oppnådd, av årsaker det ikke blir gjort rede for, men bare vagt antydes.
Anders Baasmo Christiansen spiller godt som en mann som har kjørt seg helt tom. Vi ser det i den resignerte måten han beveger seg rundt i skogen på. Hvordan han legger seg blytungt ned med ansiktet begravd i mosen.
Anmeldelse: Little Men er et velspilt og rørende drama med flotte prestasjoner
Regissøren bruker egen slekt som persongalleri rundt Anders. Både hennes onkel Bjarne, tante Grethe og nevø Terje spiller variasjoner av seg selv.
Ett eksempel er når Terje forsøker å prakke på Anders et vannrenseprodukt som Terje Runar Syversen også selger i det virkelige liv. Det kunne blitt kleint, men gir atmosfæren et autentisk preg som Baasmo Christiansen kan boltre seg i.
Han får også mulighetene til å sparre med dyktige Benjamin Helstad, som spiller Terjes sønn med en litt ustabil holdning.
Viltert og inneklemt i skogen
Hoggeren er nydelig filmet av Marte Vold i skoglige omgivelser i Rukkedalen ved Nesbyen, der alt vi ser gjennom linsa virker viltert og inneklemt.
Det sparsommelige, men effektive lydsporet fylles av varme vindsus og humlesurr, av og til med minimalistisk musikk komponert av Jan Erik Mikaelsen, og andre musikalske innslag av country og tysk 90-talls-techno, som hører til på bygda.
Alt underbygger beskrivelsen av et miljø som Anders åpenbart ikke hører hjemme i, og som det kan vise seg å bli vanskelig å bli en del av.
Anmeldelse: Æresborgeren er skarpt og sorthumoristisk fra Argentina
Jeg skal ikke avsløre hvordan det går med ham i Hoggeren, men det kommer indikasjoner på en slags forløsning eller konklusjon, selv om man ikke kan være helt sikker.
Det man KAN være sikker på, er at Jorunn Myklebust Syversen har regissert en film med et særegent uttrykk, godt skuespill og en (i positiv forstand) underfortalt historie som skaper rom for tolkning.
