Lyst er en psykologisk skrekkfilm som evner å holde på sine hemmeligheter, og som serverer et par reale splatterslag som virkelig får det til å smelle i noen bjeller.
Filmskaper Severin Eskeland (Snarveien) maler med sjangerboka på vidt gap, og det blir tidvis litt simpelt i lydbruk, motiver og «jump scares«. Men han har funnet en tematikk som er interessant både som grøsser og psykologisk thriller, og det gjør at jeg lever greit med litt lavbudsjettsrufs her og der.
ANMELDELSE: Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv – En annerledes boksefilm
Skriker i sitt eget sinn
Den svenske krimforfatteren Lisa Rostorp (Magdalena From Delis) sliter med traumene etter en brutal voldtekt, og hun har barrikadert seg inne i egen leilighet med rødvin og kjøkkenkniv som selskap.
Til tross for stadige hallusinasjoner og angstanfall der hun ser overgriperen i huset, er hennes psykiater (Sondre Krogtoft Larsen) overbevist om at rett medisinering skal hjelpe henne bli bra igjen. Men så får hun en video som viser at overgriperen kanskje ikke er så innbilt likevel.
ANMELDELSE: Get Out – Morsom, spennende og original skrekkthriller
Selv om dette er en skrekkfilm som ikke tar seg selv så alt for alvorlig, så er det en oppriktig sårhet og intensitet i tematikken som Severin Eskeland utforsker. Han pensler ut de påkjenningene og konsekvensene et overgrep kan få for offeret, og gjør smart bruk av en innestengt leilighet og en hverdagsgrå estetikk for å vise hvor skrekkelig Lisas angst kan være å leve med.
Her er spillefilmdebutant Magdalena From Delis god. Hun bærer med seg sjangerens mer karikerte karaktertrekk med hyling og knivklamring, men det ligger også en troverdig forstyrrelse i hennes rolletolkning som gjør at alvoret skinner gjennom filmens mer underholdende stilgrep.
Rekker å bli langdryg
Lyst klokker ikke inn på mer enn 84 minutt, men den rekker like vel å oppleves litt langdryg.
Filmen starter seigt, og bruker mye repetisjon for å sette oss inn i den ustabile livsanskuelsen som spenningsplottet er tuftet på.
Her er ikke filmen klippet spesielt bra. Timingen på skremmingen er tam, og sammen med en lydside som er preget av generisk spenningsdroning og noen middelmådige replikkvekslinger, så blir det tidvis kjedelig i filmens første halvdel.
Men når blodet begynner å flyte – for det gjør det – har Eskeland mye bedre sving på sakene. Da kommer teit skrekkhumor, rollefigurenes hemmeligheter og kreative hesligheter sammen på underholdende vis.
Som psykologisk thriller holder ikke Lyst hele veien ut. Her ofres gode tilløp som bensin på splatterbålet i filmens diagnosetunge sluttoppgjør. Men som blodig og gyselig skrekkfilm er det mye å sette pris på for dem som liker sjangeren, for dette er en film som virkelig lever opp til sin 18-årsgrense.
Lyst har fått aldersgrense 18 år.
