Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge starter med en fartsfylt jaktsekvens og følger opp med en sverdsvingende langspurt som holder høyt actiontempo i to tettpakkede timer.
Den norske regissørduoen Espen Sandberg og Joachim Rønning (Max Manus, Kon-Tiki) har et lekent grep om den populære filmserien. De går for å underholde og fyrer av kanonsalve på kanonsalve med lettbente vitser og akrobatiske piratstunt.
Det blir noen feilskjær underveis. Det siktes bredt og ganske ungt, og spesielt underbuksehumoren er av den litt for enkle sorten. Men for hver dårlige vits, er det et par som stabiliserer skuta. Og det er nok sjarm i rollegalleriet og nok visuell iderikdom til at det aldri havarerer.
ANMELDELSE: Pirates of the Caribbean – On Stranger Tides
Spurvejakt på storhavet
Det er Jack Sparrow (Johnny Depp) selv som jaktes i denne femte filmen om den sløye piraten med et hjerte av gull.
I hans yngre dager sendte Sparrow en spansk kaptein ved navn Armando Salazar (Javier Bardem) inn i forhekset farvann, og da en serie uheldige omstendigheter fører til at Jack uvitende setter sin egen nemesis fri fra fangenskap, så må han både flykte og finne en løsning på det livstruende problemet.
Den beste løsningen virker å være det sagnomsuste fiskespydet til den olympiske guden Poseidon. I det septeret ligger makten til å oppheve alle av havets forbannelser. Og ettersom filmserien flere ganger har vist oss hvor mektige trolldom havet besitter, så vil det i så fall være en hendelse med store konsekvenser – for flere gamle kjente.
Manuskriptet byr ikke på så mye spenning, og er bygd som en flytende lekegrind for stadige publikumsfrieri. Men historien holder vind i seilene, og er en elegant måte å binde sammen noen nye fjes med et par følelsesladde gjensyn.
ANMELDELSE: Alien: Covenant – Hard sci-fi-horror som yter sagaen rettferdighet
Barbossa treffer best
Hverken Javier Bardem eller effektteamet klarer å gjøre Armando Salazar til en minneverdig skurk. Han blir en litt kjedeligere versjon av Davy Jones (Bill Nighy) fra samme filmserie. Men er ikke ekkel eller farlig nok til å få det samme visuelle eller emosjonelle grepet på publikum.
Johnny Depp har heller ikke den samme karismaen i rollen som Jack Sparrow lengre. Han har sin stil, men det blir mye gjentagelser av rollefigurens karikerte styrker og svakheter. Jeg skulle gjerne sett litt mer menneskelighet i en så velkjent rollefigur som egentlig bør ha masse å spille på, spesielt når han sendes ned i romflaska.
Menneskeligheten finner vi mer av i kapteinkollega Hector Barbossa. Geoffrey Rush henter fram sitt emosjonelle register og leverer en finstemt prestasjon av en rollefigur som tidligere har blitt slitt ut som den snille skurken i denne serien.
Rush er stjernen i en finale som både ser veldig flott ut, og som har overraskende mye hjerte. Her blir actionsekvensene et bakteppe, og Espen Sandberg og Joachim Rønning viser at de ikke har noen problemer med å skru sammen en real Hollywood-slutt.
