Romanias Oscar-kandidat Sieranevada er en verbal mitraljøse full av høyrøstet samfunnskritikk og gjenkjennelige familieproblemer.
Filmen har ikke det store handlingsdrivet, men bruker hodet – og publikums mage – til å skape en sulten selskapsfrustrasjon som gir nerve og spenning til en film hvor det stort sett prates og krangles.
Men det er ikke til å komme bort fra at på sine tre timer blir dette en seig opplevelse, som hadde hatt godt av å trimme bort en del av samtalene.
ANMELDELSE: Den store prøven – Medrivende og poengtert systemkritikk
Kan kunsten å krangle
En minnestund for en avdød far samler storfamilien i blokkleiligheten til enken Nusa (Dana Dogaru). Hennes barn, barnebarn, søster og tantebarn er alle samlet til en tradisjonell middag.
Men ting går ikke på skinner. Og sakte, men sikkert gjør familiekrangling, politiske diskusjoner, ubudne gjester og forsinkede prester at leiligheten blir en trykkoker av gamle konflikter og personlige problemer.
Regissør Cristi Puiu bruker forviklingskomedien som ramme til å vise fram en familie som slites mellom sine generasjoner. Her blandes grums fra kommunisttiden og tradisjonelle familieroller med konspirasjonsteorier fra Youtube og ungdommelig nonchalanse. Stort sett framført i underholdende krangler hvor replikkene hagler i friskt tempo.
ANMELDELSE: Frantz – Spennende, trist og tankevekkende
Gjør leiligheten til en hovedperson
Med unntak av sønnen Lary (Mimi Branescu), som er en slags hovedperson, så følger vi kun menneskene som er inne i leiligheten. Når de går ut, så forsvinner de.
Kameraet er ofte plassert i gangen, hvor dører åpnes og lukkes og vårt rollegalleri beveger seg mellom samtaler, rom og konflikter.
Dette er et smart og virkningsfullt grep som virkelig gjør leiligheten til en viktig aktør. Her er det mye levd liv i veggene, og vårt inntrykk av rollegalleriet farges av hvordan de forholder seg til de slitte dørkarmene.
Den hverdagsgrå treromsleiligheten, sammen med det faktum at det er en minnestund, gir også en kulisse som signaliserer ro og innestemme – en grell kontrast til alt spetakkelet som foregår etter hvert som ulike konstellasjoner havner i samme rom.
Sieranevada er en film som plasserer seg i den rumenske nybølge tradisjonen med en realistisk og minimalistisk stil, hvor politisk diskusjon, sort humor og ektefølt hjertevarme er tett knyttet sammen. Og er du glad i slike filmer, så er Sieranevada et kompromissløst stykke filmkunst.
Men for meg blir dette i perioder en stiløvelse hvor intensiteten glipper, og vi serveres en del samtaler og rollefigurer som blir for flate til at de virkelig gjør inntrykk.
