Okja ble gjenstand for diskusjon da den deltok i hovedkonkurransen på årets filmfestival i Cannes. Ikke på grunn av innholdet, men fordi filmen er finansiert av Netflix, som ikke har til hensikt å vise sine filmer på kino.
Når man ser Okja, kan det virke litt rart at strømmetjenesten har spyttet penger inn i en film som så åpenbart passer best på det store lerretet. Samtidig er det slett ikke sikkert at Okja i det hele tatt hadde blitt realisert uten Netflix.
Det er fint å kunne konstatere at regissør Bong Joon Ho har laget en historie om ei jente og hennes kjæledyr som går uvanlig mørkt til verks, samtidig som den tar opp et tema som kommer til å bli smertelig aktuelt i tiårene som kommer. Hva skal en overbefolket verden spise, og hvordan skal vi lage nok mat til alle?
Vil ha kjæledyret tilbake
Det multinasjonale selskapet Mirando, ledet fra New York av Lucy Mirando (Tilda Swinton), har plassert 26 supergriser rundt om i verden i et forsøksprosjekt som de håper kan sikre verdens tilgang på kjøtt, og samtidig gjøre dem enda mer styrtrike.
En av supergrisene, Okja, har bodd sammen med Mija (An Seo Hyun) og hennes bestefar på et fjell i Sør-Korea i 10 år. Nå får de besøk av Mirandos ansikt utad, TV-stjernen Johnny Wilcox (Jake Gyllenhaal), som tvinger Okja tilbake til en ublid skjebne i New York.
Mija følger etter, fast bestemt på å få kjæledyret sitt tilbake, og får uventet hjelp av en gruppe dyrevernaktivister, ledet av Jay (Paul Dano).
Anmeldelse: The House er en feilslått komedie der alt er bare tull og tøys
Etter en travel introduksjon, som gir oss hele bakgrunnen for filmens historie, fortsetter den i et mer avdempet tempo, der skildringen av Mija og Okjas bedagelige liv får god tid til å etablere seg. Vi forstår den gjensidige kjærligheten mellom dem, og det sterke båndet Mija har til sitt store kjæledyr.
Når Johnny Wilcox kommer på banen, får filmen en annen rytme, gjennom Jake Gyllenhaals litt slitsomme rolle, som overspilles med vilje. Dette gjør dessverre ikke filmen bedre.
Det blir deretter en fartsfylt forfølgelsesjakt gjennom Seouls gater, der Mija blir den rene actionhelten i jakten på Okja. Her øker filmens spenningsnivå flere hakk.
Viser Spielbergske takter
Filmen tar altså opp et tema som bare kommer til å bli mer og mer aktuelt, etter hvert som jordas befolkning øker dramatisk. Alle må ha mat, og kanskje må man finne nye måter å fremskaffe det på. Selskapet Mirando, vil gjøre det med genmodifisert mat, og skildres som de store skurkene, spesielt i filmens siste del, der kjøttproduksjon skildres i detalj.
Om filmens misjon er å gjøre publikum til vegetarianere, kan det hende at noen lar seg omvende, men det er nok ikke så fryktelig stor forskjell mellom filmens og virkelighetens slakterier. Det er omtrent slik kjøtt produseres i dag.
Anmeldelse: It Comes At Night er en skremmende thriller som engasjerer
Okja er et godt og hjertevarmt eventyr, ispedd en dose satire, som etter en grønn og frodig start blir uventet mørk og dystopisk etter hvert som Mijas jakt på sin supergris fører henne stadig lenger vekk fra fjellet de bor på.
Regissør Bong Joon Ho viser noen Spielbergske takter, selv om eventyret ikke er like familievennlig hele veien. (Netflix opererer ikke med aldersgrenser, men 9 år virker som en passende aldersgrense etter min mening.)
Unødvendig overspill og ujevn satire trekker litt ned, men Okja er en stor film med bred appell, og den har også en historie med en bakenforliggende tematikk som det blir vanskelig å ignorere i nær fremtid.
