Burn Burn Burn er en finstemt svart komedie som bruker en ung manns tragiske dødsfall til å sende to venninner ut på en vidunderlig rar og morsom road trip på den britiske landsbygda.
Plottet er ikke veldig originalt, og her er det elementer av opplagt livsvisdom og kunstig feelgood. Men det hele glir lett ned i en film dynket i herlig britisk råskap.
Hovedpersonene er rappkjeftede, situasjonene de havner i er poengterte og et par av tragediene vi støter på er så hjerteskjærende realistiske at det er vanskelig å holde tilbake tårene.
ANMELDELSE: Må jette – En underholdende underverden
Et videotestament til besvær
Kunstnersjelen Dan (Jack Farthing) dør av kreft i an alder av 29 år. Og hans siste ønske er at hans to beste venninner Seph (Laura Carmichael) og Alex (Chloe Pirrie) skal reise til fire av hans favorittsteder for å spre asken hans.
Han har forberedt en gammel Volvo til reisen, satt av hanskerommet som «soverom» til seg selv og utstyrt jentene med en laptop som inneholder videobeskjeder som skal spilles av på hvert sted.
De to kvinnelige hovedrollene er motsetningsfylte og komplekse figurer som skifter uanstrengt mellom mørk humor og gjennomborende frustrasjoner. De lever i hvert sitt dysfunksjonelle forhold på hjemmefronten, noe som gir filmen mulighet til å spille på kontrasten mellom livene vi velger å leve, og livene vi kanskje burde leve. Dan har nemlig satt opp reisen vel så mye for å tvinge fram konfrontasjoner i vennenes liv, som for sin egen begravelses skyld.
Spesielt Sephs velmenende, men nedlatende, kjæreste James er en treffende rollefigur for den tematikken. Joe Dempsie (Gendry fra Game of Thrones) treffer spikeren på hodet i rollen som den vellykkede gutten som, til tross for oppofrende oppførsel, egentlig bare prøver å forme Seph inn til et passende koneemne.
Filmen har flere sterke rolleprestasjoner blant folkene vi treffer på veien. Alison Steadman rører meg til tårer i sin rolle som en forskremt eldre dame på leting etter sin sønn, og Julian Rhind-Tutt leverer en minneverdig rolle som den anstrengte hippien Adam. Begge er reisefølger som effektivt viser kontrastene av hvilke veier livet kan føre oss nedover.
ANMELDELSE: Dunkirk – En visuelt imponerende krigsfilm
Kinosommerens kuleste road trip
Det nikkes høflig til både Jack Kerouac, Thelma & Louise og Withnail and I i det Volvoen ruller gjennom Storbritannia. Og den litt duse popmusikken, de hyppige barbesøkene og de varierte landskapene vi beveger oss gjennom er kledelige kulisser for en reise blant mennesker som på hvert sitt vis sliter med å ta de tunge avgjørelsene som på sikt kan sette de fri.
Dette er ikke en film uten humper i veien. Den har noen scener hvor enten dialog eller situasjonskomikk mangler finesse og gjennomslagskraft, og videoversjonen av Dan er en litt irriterende rollefigur til tider.
Men Burn Burn Burn har så mye energi, sjarm og hjertevarme at jeg blir begeistret. Erkebritisk, tørr og tilbakelent – og med kinosommerens kuleste reisefølge i framsetene.
