Jacques – Havets Erobrer er en dramatisering av livet til dykkerpioneeren og den verdensberømte undervannseventyreren Jacques Cousteau og hans familie.
Cousteau-familien ble kjendiser gjennom deres ekspedisjoner på 50-, 60- og 70-tallet, som resulterte i alt fra den Gullpalme-vinnende dokumentaren The Silent World til den amerikanske TV-serien The Undersea World of Jacques Cousteau. Dette er også familien med de røde luene som inspirerte Wes Anderson til å lage filmen Livet under vann med Steve Zissou, hvor Bill Murray spiller en versjon av Jacques.
Dette innholdsrike og ganske så utrolige livet burde være en kilde som sørget for en sprudlende og dramatisk biografi. Men til tross for mye interessant informasjon og solide skuespillerprestasjoner, er dette en ganske tam og ordinær film som hverken kommer under overflaten på menneskene eller bragdene som portretteres.
ANMELDELSE: Liv til de levende – hjerteskjærende om hjertemuskelen
Den egoistiske eventyreren
Filmens historie starter med at en voksen og gift Jacques Cousteau forlater den franske marinen og setter ut på sin søken etter å erobre havet.
Kona Simone (Audrey Tautou) selger sine arvesmykker, de setter barna Philippe (Pierre Niney) og Jean-Michel (Benjamin Lavernhe) på kostskole, og de pusser opp skipet Calypso, som blir deres flytende hjem og base for undervannsoperasjonene.
Heretter følger filmen de store høydepunktene og utfordringene i familiens liv. Ansettelsen av mannskapet, Gullpalmen i Cannes, nybrottsarbeidet med dokumentarfilm og de fiffige oppfinnelsene. Etter hvert kommer også de to voksne sønnene tilbake, og spesielt det bølgende båndet mellom Philippe og faren vies en del plass.
Regissør Jérôme Salle har ikke laget noen polert hyllest av Jacques Cousteau og hans familie. Han viser fram et meget egoistisk familieoverhode, som er mer opptatt av finansiering og berømmelse enn familie og miljøvern. Her er både utroskap, Cousteaus kyniske filmtriks og forsømmelsen av barna viet plass. Men disse dramatiske hendelsene gir liten effekt. Salle klarer ikke å utforske dybden i hverken personene eller konfliktene han velger ut. Det gjør at filmen ender opp med en rekke grunne og tydelige situasjoner som skaper dramatisk effekt, men gir lite innsikt inn i det som i virkeligheten er og var svært fascinerende mennesker.
ANMELDELSE: Okja – Denne filmen kan gjøre deg til vegetarianer
En billedskjønn film
Med Audrey Tautou, Pierre Niney og Lambert Wilson i hovedrollene, er dette en film som er solid i sine hovedroller. De tre gestalter sine figurer med forventet innlevelse og uttrykksfullhet. Spesielt i filmens første del er det lett å la seg forføre av den ambisiøse idyllen som synes å blomstre ut av det unge paret.
Her er også filmen på sitt vakreste, med en soldus tidskoloritt som gir et nostalgisk slør til den egenrådige og estetisk bevisste familien. Verden ble ikke helt som Jacques Cousteau drømte om da han så for seg kolonier under vann, men hans visjoner og oppfinnsomhet er likevel et strålende blikk inn i menneskets fantasirikdom, og en alternativ framtidsvisjon.
Som en bit i det puslespillet som utgjør Cousteaus myte og arv, er Jacques – Havets Erobrer en interessant del som er med på å fylle ut bildet et sted mellom de faktiske oppfinnelsene og filmene han etterlot seg, og det inspirerte verket som Wes Anderson skapte med Livet under vann med Steve Zissou. For dem som er interessert i mannen, er dette absolutt en film å få med seg.
Men som historisk drama, er dette en film som tilbyr lite annet enn en vakker overflate og god porsjon trivia. Neppe en oppdagelsesferd dykkeren Cousteau selv ville blitt særlig imponert av.
